— Det grøsser inne i meg bare jeg tenker på skoletannlegen, forteller forfatter Stig Holmås. Han husker hvordan de i klasserommet kunne høre tannlegeassistentens skritt i korridoren. 30 gutter sank nervøst sammen når hun åpnet døren. 29 pustet lettet ut da bare Harald Hjelle ble tatt med.

Henger på museet

På veggen i tannlegerommet på museet henger utdrag av skildringen Stig Holmås har gitt av det eviglange oppholdet i skinnstolen på «Pinaren»: «Det var den lange, spisse nålen, den langsomme boren og pinadamen som pustet deg «lokt inn i naien» med kvalmende vademecumsprayet tobakkspust som holdt deg våken om nettene og fikk deg til å be».

Bergen Skolemuseum har fått overta en av stolene fra Nygård skoletannklinikk. Den var en foregangsklinikk da den ble åpent i 1929 og hadde det beste utstyr som fantes i Europa. Men den hadde bare utstyr for tørrboring. Barna kunne ikke være pyser. Bergen var sen med å skaffe skoletannklinikkene vannbor, men var foregangsby i å motivere barna til å bruke fluor.

— Fluoren har hatt stor betydning for barna. Da jeg begynte som skoletannlege i Bergen hadde enkelte barn 40 hull pr. år, forteller tannlege Knut Meyer. Han mener at fluortannkremer ble redningen.

Byen kan takke Knut Meyer for at skolemuseet har fått et eget tannlegekontor. Som leder av Bergen Tannlegeforenings Museumskomité har han lenge ivret for noe slikt. Nå gleder han seg over å presentere det.

Tannråte var et overklassefenomen før i tiden. Bare de rike hadde råd til sukker. Så kom sirupen og gjorde tannråten til et allment helseproblem.

1925 nektet behandling

Noen interessante tall er presentert på skolemuseet. I 1923-24 ble 1612 barn behandlet. Bare 13 hadde ikke hull. 1925 nektet behandling og 18 oppførte seg slik at de var umulig å behandle.

— Pinen i tannbehandlingen er nesten borte. I dag har alle offentlige tannklinikker moderne utstyr, forsikrer Ingrid Slinde, formann i Bergen Tannlegeforening. I skolen legges grunnlaget for livslang tannhelse. Bare en ting bekymrer henne: Dagens barn drikker for mye sukkerholdig leskedrikk.

TANNPINE: Stig Holmås har som få andre skildret den pinefulle opplevelsen hos skoletannlegen. Nå henger hans tekst på veggen i Bergen Skolemuseum.<p/>FOTO: GIDSKE STARK