-
GJENSYN: Petter Soltvedt reddet Fredrik i påsken. I dag møttes de igjen for å motta heder og ære av Norges Livredningsselskap. En litt sjenert Fredrik syntes det ble vel mye oppstyr, og foretrakk å sitte trygt på pappa Per Arne Jacobsens arm.
FOTO: HELGE SKODVIN
Petter (14) reddet Fredrik (4)
Livredd, men målbevisst akte Petter seg ut på isen for å berge fireåringen Fredrik. I dag fikk de begge ros og heder av Norges Livredningsselskap.
Publisert:
Oppdatert:
Les også:
Britt Sørensen
- Gratulerer! Dere må være kjempestolte av denne gutten! sa Livredningsselskapets Elin Gullaksen til Petter Soltvedts foreldre før hun overrakte den snarrådige 14-åringen diplom, hedersnål og blomster.
- Fredrik, du var kjempeflink du også. Du satt helt i ro mens Petter ålte seg ut for å hente deg, skrøt Elin Gullaksen videre. Så måtte også fireåringen entre gulvet i Slåtthaughallen for å hente sin «utmerkelse»: Medlemskap i Livredningsselskapet, T-skjorte og bok.
Dramaet skjedde i Myrkdalen i påsken. Pulken Fredrik satt i skled utfor et ti meter høyt stup og havnet på et isflak. Petter Soltvedt fra Kalandseid nølte ikke da han ble bedt om å ta seg ut til gutten. Livredd, med et tau om livet la han seg på magen, krabbet ut på den tynne isen og fikk den vettskremte guttungen velberget på land. Etterpå krabbet han attpåtil ut igjen og hentet pulten. Men Fredriks votter, som han hadde lovet å hente, lå for langt ute til at han fikk berget dem.
- Gratulerer! Dere må være kjempestolte av denne gutten! sa Livredningsselskapets Elin Gullaksen til Petter Soltvedts foreldre før hun overrakte den snarrådige 14-åringen diplom, hedersnål og blomster.
- Fredrik, du var kjempeflink du også. Du satt helt i ro mens Petter ålte seg ut for å hente deg, skrøt Elin Gullaksen videre. Så måtte også fireåringen entre gulvet i Slåtthaughallen for å hente sin «utmerkelse»: Medlemskap i Livredningsselskapet, T-skjorte og bok.
Dramaet skjedde i Myrkdalen i påsken. Pulken Fredrik satt i skled utfor et ti meter høyt stup og havnet på et isflak. Petter Soltvedt fra Kalandseid nølte ikke da han ble bedt om å ta seg ut til gutten. Livredd, med et tau om livet la han seg på magen, krabbet ut på den tynne isen og fikk den vettskremte guttungen velberget på land. Etterpå krabbet han attpåtil ut igjen og hentet pulten. Men Fredriks votter, som han hadde lovet å hente, lå for langt ute til at han fikk berget dem.