Aud Øyre Breivik kjørte hjem fra Bergen til Sogndal søndag ettermiddag.

På vei gjennom det rasutsatte stedet Fatlaberget, måtte hun stanse på grunn av veiarbeid.

— Jeg kjørte dessverre om Vikafjellet. Jeg pleier aldri å gjøre det, siden jeg tenker på hvor farlig Fatleberget er. Da jeg kom dit, stengte en Mesta-bil veien. Arbeiderne fjernet noen steiner i veien. Vi ble stående å vente. Jeg kikket opp og tenkte at «her er det ikke bra å stå».

Skrekk og gru

Ikke lenge etter, var skrekksceanriet et faktum.

— Jeg så at det kom et ras. Jeg var fastlåst og kan kunne kjøre verken frem eller bak.

— Hva gjorde du da?

— Jeg var alene i bilen, så jeg la meg ned i setet. Jeg redd for at det skulle komme en krampstein eller en isklump. Jeg så opp. Den ene etter den andre store isklumpen traff like ved bilen, før en traff frontruten.

— Hvor lenge pågikk raset?

— Det varte ett minutt, faktisk. Da jeg trodde det var over, kom det nytt.

— Hva gjorde du da det var ferdig?

— Jeg prøvde å kjøre så fort jeg kunne, men jeg var helt skjelven. Det var ikke trygt å stå like bortenfor.

- Jeg lever

— Burde ikke veien vært stengt tidligere?

— Det kan du si. Dette turde jeg ikke å si meg til de fra Mesta. Jeg vet ikke hvorfor de stengte lenger unna. Det kan du gjerne spørre om.

— Hvor store ble skadene på bilen?

— Mindre enn jeg fryktet. Frontruten er knust og bilen har fått noen bulker.

— Hvordan har du det i dag, da?

— Jeg lever og har vært på arbeid i dag. Slapp med skrekken. Jeg er heldig. Men jeg kommer ikke til å kjøre den samme veien flere ganger.

NRK Sogn og Fjordane