— Bygdefolket kunne ikke sitte rolig og se på at en tradisjonsrik institusjon ble lagt ned. Når ingen ville satse videre, gjorde vi det selv. Nå er vi sammen om å skape trivsel for eldre, sier Ove Jan Paulsen, en av ildsjelene bak driften.

Minst 35 frivillige mønstrer til innsats for de eldre på Lindåstunet hver eneste uke. Noen lager mat, andre vasker tøy eller støvsuger. Her mangler ikke arbeidsoppgaver. Den staselige bygningen vakkert til ved Lindåspollene.

Nå er de frivillige nominert til Ildsjelprisen 2007.

Full av lovord

— Å komme hit var som å komme hjem. Vi er som en stor familie. Det viktigste for meg er at jeg kan være meg selv, sier Ragnvald Røberg, 68.

Sykdom gjorde at han trengte en plass på aldershjem. På Lindåstunet har han kviknet til. Han er full av lovord om bygdefolkets innsats.

Stedet var opprinnelig bygd som tuberkulosehjem i 1926. Fra 1954 var Lindåstunet drevet av fylket som hjem for psykiatriske pasienter, særlig kvinner. I 1997 ville ikke de drive institusjonen lenger. Lindås kommune kunne få overta den for en krone.

Da heller ikke kommunen ville drive videre, våknet bygdefolket. Tusen skrev navnet sitt på underskriftslister og mange gikk i fakkeltog for det tradisjonsrike tunet. Iherdige bygdefolk så ingen annen løsning enn å drive det selv. De pusset opp og inviterte eldre til å bo der. Ansatte i til sammen fire årsverk er knyttet til stedet. Resten tar de frivillige seg av.

Ukens høydepunkt

— Uten offentlig støtte er driften krevende. Vi har penger til å betale strøm, men ikke husleie. Vi opplever de eldres trivsel er lønn god nok, sier Ove Jan Paulsen.

Det er ikke få timer den pensjonerte rektoren ofrer i arbeidet for Lindåstunet. Konen så ham oftere hjemme da han arbeidet i skolen.

Fem tusen kroner uken koster det å bo på Lindåstunet, mens de som bor der over lengre tid slipper litt rimeligere fra det. I dag bor ni personer fast og det er plass til tre til på avlastning.

Hver onsdag hentes også pensjonister fra andre steder i Lindås. Ildsjelene sørger for skyss, lunsj, middag og opphold. Alt dette får de for 300 kroner dagen. En 85 år gammel kvinne som bor alene, synes tilbudet er alle tiders. Onsdag er blitt ukens høydepunkt. Særlig trimmen har høy stjerne. Hun har fått bedre balanse av å treningen. Hun bruker tredemøllen flittig og lovpriser aktivitøren Alf Terje Andersen.

I nesten en time før lunsj oppholder beboerne og dagens gjester seg i trimrommet. Her løftes, tøyes og strekkes armer og ben. Og litt ekstra moro er lagt inn på slutten.

Helsebringende

— De glemmer alderen når de har det moro sammen. Det sosiale samholdet gir trygghet og bedre helse, sier Alf Terje Andersen, en av de fast ansatte.

Han berømmer de frivilliges enestående innsats og mener Lindåstunet er et viktig supplement til det offentlige. Ikke minst peker han på den helsebringende effekten av at de frivillige tar seg tid til å bli kjent med beboerne.

— Jeg synes det er oppmuntrende og givende å gjøre noe for de eldre. Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg utdannet meg til hjelpepleier. Nå håper jeg bare de har plass til meg når jeg blir gammel, sier Åslaug Fanebust, en av de frivillige på kjøkkenet.

Tor Høvik
Tor Høvik