JAN HARRY SVENDSEN

En dash Lexus og en dash Audi blir for pregløst og altfor lite selvstendig. Det er Mazda 6 som får dommen av Andreas Engesvik, som er Senior Designer i Norway Says designstudio. Foran ham står, foruten Mazdaen, også en Fiat Panda 4x4, en Peugeot 307 SW, en Citroën C4 og en Jaguar X-type.

Ifølge Engesvik er det et stort problem at mange biler i dag blir til i markedsavdelingen. — Ofte må man fylle et hull i produktsortimentet, og da blir designen skadelidende i jakten på å tjene penger. Det er viktig at man tør stå på egne bein og gå egne veier når man designer en bil. Det er imidlertid få bilprodusenter som er i posisjon til å diktere markedet. Men i tilfellet med Mini skjedde det, og bilen er blitt en designmessig og kommersiell suksess.

Fenomenet Mini

— Samtidig er også Mini en eksponent for at bilbransjen stadig går nye veier. Mange varianter av ulike biler gir et mangfold. Før kunne man velge mellom stasjonsvogn, sedan og kombi. I dag kan man velge mellom stasjonsvogner med to- og firehjulsdrift, med og uten glasstak og skyvedører, muskelbiler kamuflert som stasjonsvogner eller supersikre småbiler. Det er en klar tendens at det pågår en større vilje til differensiering, designmessig, hos de ledende bilprodusentene i Europa og Asia. Engesvik går bort til den knallgule Fiat Pandaen med firehjulsdrift.

— Her har vi en bil med masse karakter. Den er upretensiøs, og det er også derfor den treffer. Bilen gir seg ikke ut for å være noe annet enn en praktisk småbil til bruk i byen, med plass kun til litt matvarer i et begrenset bagasjerom.

Vanskelige stasjonsvogner

Norge er stasjonsvognenes land. Nærmest uansett er det stasjonsvognen som selger best dersom en bil kan leveres i flere fasonger. Men stasjonsvogner er vanskelige rent designmessig. - Det er vanskelig å gi stasjonsvogner et selvstendig preg. Ofte blir de pregløse og uten karakter. - Se bare på Peugeot 307, som har en muskuløs front som det helt tydelig har vært jobbet mye med. Det skaper en forventning når man ser bilen. Luftinntaket fører tankene hen til raske luksusbiler og sportsbiler med store motorer som trenger mye luft, sier Engesvik. Men så taper den seg. Videre bakover blir den uinteressant og anonym. Men interiøret får skryt. Glasstaket gir en fin følelse og den følte kvaliteten er høy, selv om det er enkelt.

Henger på lysene

For mange handler bildesign om tradisjoner. Jaguar er et slikt merke, men Andreas liker ikke det han ser når han studerer Jaguars mellomklassebil, X-type.

— Jaguar stoler i altfor stor grad på sin egen merkevare. Jaguar-identiteten hviler på fronten og de typiske Jaguar-lyktene, resten blir tannløst og uten noen klar Jaguar-karakter. Derfor virker også Jaguar-merkene påklistret, sier Engesvik. Han mener bilen er et godt eksempel på en litt desperat markedsavdeling som skal inn og ta kunder i et volumsegment.

- For mange skjermer

— Da blir Citroën C4 mer vellykket. Dette er en bil hvor Citroën helt tydelig har hatt et mål med designen. Bilen er gjennomdesignet og man forsøker å hente tilbake særtrekk fra de gamle DS-ene og en tid da Citroën var unike i sin måte å tenke på. Den har både karakter og egenart, men bommer litt på interiørsiden. Det er rart at både radio og betjeningsorganene for ventilasjonsanlegget havner så langt ned, når man helt tydelig har forsøkt å løfte informasjonsmengden opp. Dessuten er det for mange LCD-skjermer på dashbordet. Kutt dem ut, sier Engesvik.

ENGELSK. ¿ Jaguar stoler for mye på de klassiske Jaguar-preget i fronten. Derfor virker Jaguarmerkenelitt påklistret. Jeg lurer på hvor katten ble av i denne, sier Engesvik.
ITALIENSK. Fiaten er en bil med mye karakter, og som man lett blir glad i, sier Engesvik.