Det er den omfattende restaureringen av St. Paul kirke i fjor, som er i ferd med å påføre den katolske menigheten et solid underskudd. Men også selve driften av den aktive og fargerike menigheten med 4800 medlemmer er i ubalanse. Det brukes rett og slett mer penger enn man får inn til å finansiere arbeidet. Like før sommerferien slo derfor både menighetsrådet og sokneprest Dom Alois Arnstein Brodersen alarm.

— Vi må ha mer penger raskt om vi skal unngå underskudd. Det kan i så fall gå ut over barne- og ungdomsarbeidet, sier sokneprest Brodersen, som mener at katolikkene i Bergen må ta mer ansvar for menigheten sin. I dag er det innvandrere og flyktninger med lav inntekt som tar det største ansvaret for kirken, legger han til.

Gi dobbelt

For å få orden på økonomien trenger menigheten raskt 750.000 kroner. Derfor blir alle katolske familier i Bergen oppfordret til å i gi mellom 250 og 500 kroner som et engangsbeløp. Dessuten innføres det ekstrakollekt under gudstjenestene en søndag hver måned fremover, samtidig som alle byens katolikker blir bedt om å gi det dobbelte av det man pleier å gi i kollekt. I den skriftlige oppfordringen soknepresten og menighetsrådet har sendt ut, oppfordrer man også til å tegne avtale om faste givertjeneste for å sikre den langsiktige økonomien.

Til Bergens Tidende sier Brodersen at det ikke er mye som skal til for å få nedbetalt byggelånet etter rehabiliteringen av St. Paul kirke. Allerede i februar signaliserte man gjennom menighetsbladet at en gave på 125 kroner fra hvert soknemedlem ville være nok til å få fjernet lånet, og at 2004 ville gi et underskudd på en halv million kroner. Ifølge Brodersen har menigheten et samlet årsbudsjett på vel to millioner kroner. Et underskudd på 500.000 kroner utgjør dermed en fjerdedel av menighetens økonomi.

Tre millioner

Fornyelse av kirkebygget i fjor kostet vel tre millioner. 1,3 millioner kroner ble gitt som arv, og en million som en enkeltgave.

Brodersen sier til Bergens Tidende at oppfordringene om ekstra gaver og mer i kollekt har hjulpet. Han har ingen oversikt over hvor mye som er kommet inn ekstra. Men det trengs mer.

— Katolikker generelt har nok vært mindre villige til å ta ansvar for menighetene sine enn det man ser i frikirkene ellers. Det ordinære budsjettet vil vi gjerne bruke til menighetsarbeid, blant annet til barne- og ungdomsaktiviteter, prestetjeneste, arbeid blant innvandrere og flyktninger, Caritas-hjelpen og liknende - ikke til å nedbetale gjeld. Derfor må givertjenesten økes, sier Brodersen, som overtok ansvaret for St. Paul menighet for knapt et år siden.

Penger fra Tyskland

De siste ti årene har St. Paul kirkesokn fått 1000 nye medlemmer. Svært mye av veksten skyldes innvandrere og flyktninger. St. Paul kirke har også det beste kirkebesøket i Bergen med full kirke og vel så det til hovedmessene hver eneste søndag. Menigheten har i mange år fått økonomisk støtte til prestetjenesten fra tyske søsterkirker. Men disse tilskuddene blir nå kraftig redusert, og utgjør et par hundre tusen kroner i året. Fra Oslo katolske bispedømme, som menigheten er underlagt, får man ikke økonomisk støtte. Tvert om. St. Paul menighet yter flere hundre tusen kroner hvert år til bispedømmet, forteller soknepresten.