Tor Leganger husker godt første gangen han så en tusenlapp. Han var en guttunge på åtte-ti år som var med tanten sin på bytur.

- Hun tok meg med i banken der hun hentet penger fra bankboksen sin. Jeg hadde aldri vært i et bankhvelv før, mimrer han.

Alarmen gikk

Klokken er snart ni og kunderådgiver Anne-Lise Johannessen­ står klar for å åpne den flere tonn tunge døren som fører inn i bankhvelvet i kjelleren. Her er det ikke snakk om å stikke ­nøkkelen i låsen og vri til. Dette er en prosedyre som krever én nøkkel, to veldig lange spesialnøkler og kode. Alt må gjøres i riktig rekkefølge, og så må døren sikres så ingen kan bli stengt inne.

Så kommer gitterdøren til syne. Den må også låses opp før de tre mennene som ­venter ­tålmodig kan slippe inn i ­rommet. Johannessen har åpnet døren hver morgen i mange år, men også en fredagskveld sammen med væpnet politi.

SIKKERT: Anne-Lise Johannessen er i gang med den langdryge prosessen for å få åpnet den flere tonn tunge døren inn til bankbokshvelvet. - Sikkerheten er viktig, sier hun.
HEMMELIG: Betrodde bankpensjonister tar ut bankboksene og kjenner fort om det er noe på innsiden. De fleste er tomme. Kunder som har mistet nøkkelen kan velge å være til stede når låsen blir boret opp.

- Jeg ble tilkalt fordi jeg hadde koden og alarmen hadde gått. De trodde det var noen der inne, men det var det ikke, sier hun.

Spesialoppdrag

Tor Leganger og Sverre Windspoll har begge jobbet i bank­vesenet i 46 år. Nå er de to betrodde pensjonistene kalt inn for en jobb litt utenom det ­vanlige. De skal registrere hvilke bokser som fortsatt ikke er tømt av eierne. Låsesmeden skal bore låsene og hente bankboksene ut av ­veggen. Så må eierne oppspores.

- Hun hjemme vil jo helst at jeg skal være med til Syden, men det er greit å ta en sånn liten jobb innimellom, sier Leganger.

- Før hadde alle bankene og filialene store hvelv med bankbokser. Nå er det nesten ingen igjen, sier Windspoll.

Han husker godt folk som gjemte penger i bankboksen for å slippe formuesskatt. Sølvtøy ble hentet i november og lagt tilbake i februar, bunadsølv fikk lufte seg i mai.

Uforstyrret

Langs den ene veggen er det seks avlukker med stol og bord, der kunden uforstyrret kunne gå gjennom tingene sine. Knagger på veggen for yttertøyet og en saks festet i en liten lenke på bordet er fortsatt i rommene.

- Her kunne de sitte i fred og ro og klippe rentekuponger. Det var mange som hadde bank­bøker, aksjebrev og ihende­obligasjoner i bankboksen sin. Dersom de mistet verdi­papirene, gikk pengene rett til den som fant dem, sier Sverre Windspoll.

For noen tiår siden var det egen skranke utenfor hvelvet. En ansatt var alltid med kunden inn for å åpne boksen med ­bankens nøkkel i tillegg til kundens.

Stenges ned

I hvelvet står nærmere 5000 bankbokser i seksjoner på rekke og rad. Store speil er strategisk plassert for å få rommet til å virke større. Boksene har ulike størrelser og har rommet alt fra verdipapirer, gamle filmer, bunadssølv og sølvtøy til store mengder kontanter eller ting folk har ønsket å skjule fra ­familie eller myndigheter. Bankbokshvelvet har rommet mange hemmeligheter. Men nå er det slutt.

- Det er selvfølgelig ikke alle som liker at vi avslutter tjenesten, men over en tredjedel av boksene står til enhver tid tomme. Skulle vi ruste opp ­arealene og installere elektroniske bankbokser, ville det bli så dyrt å leie at folk uansett hadde takket nei, tror Johannessen.

FRASPARK: Låsesmed Bjørn Austgulen må ta i for å få fjernet låsene på bankboksene i Nordea Banks hvelv. - Det er rustfritt stål, så det er hardt å komme igjennom. Men nå skal ikke disse brukes mer, så vi slipper å være forsiktig. Ellers ville det tatt nesten en halvtime for hver boks, sier Austgulen.
Marita Aarekol