GUNNAR WIEDERSTRØM

Her skryter foreldrenes arbeidsutvalg på samtlige berørte skoler over det gode læringsmiljøet, samarbeidsklimaet og det trygge oppvekstmiljøet akkurat deres skole representerer.

Selvfølgelig må det være slik. Det finnes ikke mange foreldre som mener at den skolen deres sønn eller datter går på bør legges ned. Man ønsker det beste for sine barn, og det vil normalt være det man vet man har, og ikke det man frykter man får. Så når en arbeidsgruppe legger frem forslag om å legge ned syv skoler i Bergen, kan en ikke vente at det går upåaktet frem.

Argumentene mot er velkjente og repeteres i samtlige høringsuttalelser. Man stiller spørsmål ved administrasjonens elevprognoser. Innsparingspotensialet er tvilsomt. Merutgiftene ved nedlegging underslås. Skoleveiene blir mer trafikkfarlige. Læringsmiljøet blir skadelidende. Ungdomsproblemene blir større.

Ikke alle argumentene er like godt underbygde, og foreldre slipper å veie gode formål opp mot hverandre, slik politikerne må. Men ofte treffer de blink. For blant foreldrene finnes det pedagoger, bygningseksperter, statistikere, økonomer, jurister, journalister og byråkrater. De sitter med til dels større ekspertise enn byråkratene kommunen bruker til å utrede skolestrukturen. Motekspertisen avdekker alvorlige mangler i den kommunale utredningen. Det etterlater et inntrykk av en utredning som til dels foregår med påholden penn.

Foreldrene har dessuten noe politikerne og administrasjonen mangler: et sterkt personlig engasjement. Det betyr ikke at politikerne og byråkratene er uengasjerte. Men hvem ønsker å fremstå som en engasjert skolenedlegger?

Skoleadministrasjonen har selvfølgelig gode poenger. Når de foreslår nedlegging av skoler, henger det sammen med at skolene ikke kan flytte etter elevene. Boligbyggingen foregår slik at elevtallet i de enkelte bydelene varierer ganske mye i løpet av noen tiår. Store halvtomme skoler er i hvert fall dårlig økonomi. Og penger er sentralt, det vet man i de bydelene der skolene er overfylte og kommunens økonomiske problemer er til hinder for bygging av nye skoler.

Hva risikerer de partiene som gjør noe så upopulært som å legge ned en skole? Man skulle tro at det politiske partiet som utfordret tusenvis av foreldre, besteforeldre og naboer i nærmiljøet på et såpass følelsesladet tema som barn og unges oppvekstvilkår, ville få svi på valgets dag. Valgekspert Terje Sørensen mener risikoen er minimal. Det finnes svært få eksempler på at enkeltsaker har gitt store utslag i valg i Bergen. Ingen av dem har vært skolesaker.

Likevel blir skolestruktursaken vårens store politiske sak i Bergen. Særlig skal byrådets støtteparti, Fremskrittspartiet, få oppleve hvor vanskelig det er å ha lovet før valget å gå mot en hver skolenedleggelse. Det løftet kan bli brutt flere ganger denne våren.