Heter det brakker eller paviljonger? De lærde i kommunen strides med seg selv.

Da BT i november skrev en artikkel om at stadig flere skolebarn må tilbringe skolehverdagen sin i brakker, reagerte kommunens Anne-Marit Presterud.

Kommunaldirektøren for barnehage og skole sendte e-post til redaksjonen, og ba om å «få tilsendt BT sin definisjon av en brakke».

Det fikk Presterud. BT sendte henne kommunens egen definisjon av en brakke. (Se lenken og sjekk faktaboks til høyre på siden).

Endre Tvinnereim virker lite imponert over fremgangsmåten hennes. I onsdagens møte i finanskomiteen, tar han opp debatten.

Politisk debatt

Hans oppfatning er at bruken av brakke eller paviljong, er et politisk spørsmål like mye som det er semantisk.

— Representanter for byrådspartiene tenderer til å bruke sistnevnte mens opposisjonen som regel bruker førstnevnte ord for å beskrive midlertidige skolebygg satt opp av kommunen, sier han, før han stiller følgende spørsmål til byrådet:- Anser byrådet det som riktig bruk av fagetatens tid å jobbe for å påvirke medias ordvalg?

Full anledning

Det mener finansbyråd Liv Røssland (Frp). I sitt svar peker hun på at det er viktig hvordan et budskap kommuniseres, og hvilke begrep man bruker, for at innbyggerne skal oppfatte den aktuelle situasjonen.

— Kommunaldirektører og andre sentralt plasserte tjenestemenn skal ikke involvere seg i partipolitiske diskusjoner, men det er legitimt at øverste faglige myndighet for et område involverer seg i en debatt med pressen for å nyanseretilstandsbeskrivelsen av midlertidige skolebygg.

Tvinnereim er uenig i Røsslands vurdering.

— Det er helt greit at politikere fra byrådspartiene oppfordrer andre til å unngå ordet «brakker», men byråkratene bør holdes utenfor denne kampen. De har viktigere oppgaver å løse.

KJÆRT BARN, MANGE NAVN: Er dette en brakke eller en paviljong?
Rune Meyer Berentsen (arkiv)