Mange vet ikke at de kan klage hvis de ikke får behandling innen fristen som er satt. Sykehuset deres pålegges da å skaffe behandling innen kort tid.

— Det er en illusorisk rettighet, sier Tor Visnes. Han er klinikksjef ved Psykisk helsevern for barn og unge, Helse Bergen.

I de fem årene han har vært sjef for barne- og ungdomspsykiatrien i Bergen, har han kun opplevd at én person har klaget til det sentrale NAV-kontoret for brudd på garantien.

En slapp pisk

Visnes støttes av seksjonsoverlege Bjørn Tore Haga ved Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus:

— Du må være ung, frisk jurist for å finne ut av garantiordningen. I tillegg må det feile deg noe vanlig. Gamle fru Hansen som virkelig har behov for en slik garanti, har ikke en sjanse, sier han.

BTMagasinet skrev i går om Lillian Haugs, som har ventet på operasjon etter at hun fikk kreft for fire år siden. Hun fikk en garanti om operasjon innen 1. november 2005. Det er 19 måneder siden fristen var ute. Ingenting har skjedd.

Garantien om behandling er en av de viktigste rettighetene norske pasienter har. Den betyr at du har en lovfestet rett til behandling innen en gitt frist. Brytes den, kan du klage. Får du medhold, må sykehuset som har brutt fristen gi deg behandling innen 14 dager, eller betale for dette på et privat sykehus.

Garantien skal fungere som en pisk for sykehusene for å få ned køene av pasienter. En behandling på et privat sykehus er som regel langt dyrere enn å gjøre operasjonen i det offentlige.

Bare en av ti klager

— De færreste pasientene klarer å finne ut av klageordningene. I tillegg er det mange som ikke kan benytte seg av mulighetene de har, sier Bjørn Tore Haga.

— Feiler det deg noe vanlig, er det ikke noe problem. Da kan du få behandling på Røros, i Odda, på Stord.

Men innen mange fagfelt er det begrenset ekspertise i Norge. Da må pasientene utenlands. Det er det ikke alle som kan, vet eller tar sjansen på.

Tall Bergens Tidende har hentet inn fra NAV Fristbruddkontor - kontoret pasientene skal klage til - viser at det i årets første fire måneder var 83 personer i Helse Bergen som klaget over brudd på ventelistegarantien.

Samtidig var det fra januar til mai 1066 personer som ikke har fått behandling innen fristen. Det betyr at bare én av ti personer velger å klage.

Kan ikke sendes rundt

Garantien gjelder for pasienter både innen somatikk og psykiatri. Den er «bare tull» for psykisk syke barn og unge i kø, mener klinikksjef Tor Visnes ved Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Bergen.

— Når vi behandler barn er vi avhengig av samarbeid med hele nærmiljøet, gjerne skole, helsestasjon, PP-tjeneste og ikke minst foreldre og søsken. Det kan man vanskelig få til dersom barnet skal få behandling i for eksempel Stavanger, sier Visnes.

De aller fleste barna får behandling ved en poliklinikk. Det betyr at de møter til behandling med jevne mellomrom.

— Et barn som sendes til poliklinikk landet rundt, for å sette det på spissen, er lite hensiktsmessig, sier Visnes.

Visnes sier det trengs 25-30 fagstillinger for å unngå fristbrudd og køer i hans klinikk. I dag venter barn i gjennomsnitt 107 dager på behandling i psykiatrien i Helse Bergen. Helseminister Sylvia Brustad vil lovfeste rett til behandling innen 90 dager.

Liten oversikt

Å finne ut hvor mange brudd på behandlingsgarantien de har, virker ikke som en prioritert oppgave for helseforetakene.

Helse Vest har ingen oversikt. Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Huse i Helse Vest skriver følgende i en e-post:

«Det kan nok skje at det forekommer fristbrudd uten at disse blir meldt til NAV, slik at det reelle tallet er høyere».

Og som vi har sett, det reelle tallet er høyere.

Helse Bergen har bare oversikt over fristbrudd for somatikk. For psykiatrien har ikke helseforetaket klart å finne tall til BT. Grunnen skal være at fristbrudd ikke registreres automatisk: «Vi må difor gå inn og sjekke på den enkelte registrerte pasient. Dette blir eit altfor omfattende arbeid», får BT vite i en e-post.

- Litt å lure folk

Men hvorfor klager ikke pasientene?

Pasientombud Grete Brundtland mener forklaringen er at pasientene ikke blir informert godt nok om hvilke rettigheter de faktisk har.

— For det første er dette altfor komplisert. For det andre fremstår det som litt uklart hva fristen faktisk gjelder. Gjelder den første undersøkelse, eller gjelder den behandling som faktisk er satt i gang, spør Brundtland.

En pasient som nylig henvendte seg til pasientombudet fikk kun undersøkelse innen fristen. Selve behandlingen skjedde ikke før lenge etterpå. Da han klaget til fristbruddkontoret, fikk han avslag, fordi han hadde fått en undersøkelse innen fristen.

— Det er litt å lure folk. Hvis fristen gjelder undersøkelse, så bør det stå eksplisitt, sier Brundtland.

En annen måte å pynte på statistikken på, er å tilby pasientene time innen et par måneder etter fristen. Mange velger å godta dette heller enn å klage, noe som ville ha gitt dem raskere behandling.

Administrerende direktør Stener Kvinnsland ved Helse Bergen innrømmer at ikke alle leger tar garantien alvorlig.

— Det er et langt løp å få inn respekten for at dette faktisk er en rettighet. Man tenker gjerne at 14 dager fra eller til ikke gjør noe. Men det gjør det, sier Kvinnsland.

BARE EN KLAGE: I de fem åreneTor Visnes har vært sjef for barne- ogungdomspsykiatrien i Bergen, har han opplevd atkun en person har klaget på brudd på ventelistegarantien.
Høvik, Tor
KREVER MYE: ¿ Du må være ung, frisk jurist for å finne ut avgarantiordningen, sier seksjonsoverlege Bjørn Tore Haga vedPlastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus.
Høvik, Tor