Vi er en gruppe mennesker,

knust under følelsers påtrykk,

innestengt bak fire vegger,

uten å bli aktivisert.

Det vi opplever om dagene,

er at det blir skiftet rent på sengene.

Vi kan også se TV i oppholdsstuen,

og lese i gamle blader og julehefter.

Vi skulle så gjerne ha kommet ut.

Kunne dere ikke hjelpe oss med det?

Vi skal jo ut etterhvert,

vi kan jo ikke være her evindelig.

La oss få møte kunstnere,

la levende mennesker tale til oss,

og med oss,

la oss få leve en gang i blant

Men dere stopper oss med piller,

gir oss sovekurer,

vi trenger ikke å sove oss bort.

Vi må begynne å leve med.

Tal til oss,

snakk med oss,

våk over oss,

hold våre hender i et fast, vennlig grep

til vi skal ut i livet igjen.

Dette er bare en gjennomgangsstasjon.

Diktet er fra dikthefte Farge og klang (2004) som er gitt ut på eget forlag.

Diktet er skrevet av Anne-Kathrine Løkeland (57). Anne-Kathrine er autist. Hun bor i Os.

Dikt av Anne-Kathrine Løkeland (gjengitt med tillatelse fra forfatteren) :

Video: Den første snøen. Lest av Anne-Kathrine Løkeland

Video: Gå mot vinden. Lest av Anne-Kathrine Løkeland

Tekst: Pasientbønn

Tekst: Til deg

Tekst: Finnes det noe bedre?

Tekst: Oppvåknende kunstner

Tekst: Turister

Skriver du dikt?

Har du skrevet et dikt du kunne tenke deg å dele med andre? Da vil vi gjerne høre fra deg. Send oss diktet ditt på e-post til lokal@bt.no