Tre mennesker ble drept på Valdresekspressen 4. november 2013: Brahim Khouya (53) fra Göteborg, bussjåfør Arve Kvernhaug (55) fra Bagn i Valdres, og Margaret Molland Sanden (19) fra Årdal.

Tre møter

Peter Roy Paul Beak fra Sør-Sudan ble tiltalt for drapene, men døde etter å ha hoppet utfor et tak i Bergen fengsel. Dermed ble det ingen rettssak.

I stedet har politiet og påtalemakten de siste månedene hatt tre møter med de pårørende og deres bistandsadvokater, for å prøve å gi svar på hvorfor og hvordan Beak begikk drapene.

— Det har vært gode møter, som har fylt et informasjonsbehov siden det ikke ble noen hovedforhandling. Samtidig gjenstår det fremdeles ubesvarte spørsmål. Motivet er helt uvisst. Vi vet også svært lite om hans bakgrunn. Der hadde vi forventet å få vite mer, sier Maria Kirkeeide Ravnå. Hun er bistandsadvokat for de etterlatte etter Margaret Molland Sanden.

Drept på seks minutter

I en felles pressemelding fra de tre bistandsadvokatene, basert på opplysninger fra politiet, skriver de at drapene skjedde i løpet av seks minutter.

Bussen bråstoppet ni minutter over fem, og stod stille i vel seks minutter før den trillet bakover. Sannsynligvis ble ofrene drept i dette tidsrommet.

Brahim Khouya, som satt rett bak bussjåfør Kvernhaug, ble drept først. Kvernhaug var det andre offeret. Deretter forflyttet Beak seg bak i bussen og drepte Sanden. 19-åringen satt bak inngangsdøren bakerst i bussen. Hun ble trolig drept etter at hun hadde reist seg og gått ut fra setet, og ble funnet liggende i midtgangen.

— Spekulasjoner

De tre ble først slått med sleggehammer, før de ble kuttet med kniv.

— Det er ikke mulig å si med sikkerhet i hvor stor grad ofrene har fått med seg eller har oppfattet handlingene som ble utført mot dem, skriver bistandsadvokatene. De kaller drapene «brutale, hensynsløse og uprovoserte».

— Mine klienter har reagert på spekulasjoner om hva som skjedde i bussen, og påstander om at datteren deres ble drept først. De ønsker å korrigere spekulasjonene, sier Ravnå.

Hun sier de pårørende spør seg om de ville fått flere svar hvis det hadde blitt hovedforhandling og tiltalte hadde forklart seg i retten. Beak ville ikke forklare seg til politiet om drapene.

De rettspsykiatrisk sakkyndige kom til at han var strafferettslig tilregnelig.