Selv om det er mange store og flotte hester å se på, er det en bitte liten Shetlandsponni som trekker oppmerksomheten på Alvøen rideklubb.

Seks og et halvt år gamle Charlotte Hamerich Bjørnset rager ikke mange meterne over bakken, men er høyere enn ponnien «Gnist», som hun har hatt siden hun var ett år gammel.

De er maskoter i Alvøen cup, landstevnet i dressurridning som var i helgen. Oppgaven er enkel, men spennende. De skal dele ut premier etter konkurransene.

— Stikker hodet inn i stuen

De passer godt på hverandre, «Gnistaguten» og Charlotte. Når de ikke trener sammen gjør de som andre venner og leker i hagen. Eller...

— Etterpå skal jeg og Gnist hjem og se på tv. Han liker best å se gress, sier Charlotte.

Men tro ikke at mamma Tone Hamerich Berle lar Gnist komme helt inn i stuen.

— Han stikker hodet inn døren, sier hun.

— Men vi pleier bare å ta tv-en ut i hagen, sier Charlotte og kommer på en annen serie Gnist liker å se, Pippi Langstrømpe.

Kanskje fordi hun også har rødt hår og søte fregner, slik som sin eier? Eller er det Lille Gubban, Pippis hest, som er kjekkest?

Vi får ikke et vrinsk ut av lille Gnist.

— Jeg har spilt Pippi på teater. Da måtte vi male hvite prikker på Gnist, forteller Charlotte, og peker på ponnien hvor prikkene var.

— Men Pippi sin hest har jo svarte prikker! ler hun.

Charlotte kommer neppe til å ta ponnien sin over hodet, slik verdens sterkeste jente gjør. Selv om den 90 cm lave tassen virker liten, veier han som en hest. 120 kilo bli for mye for spede seksåringsarmer.

Mamma leier Gnist og Charlotte til banen, der det er premieutdeling. Gnist har manken full av rosetter, som snart skal på de store konkurransehestene. En dag er det kanskje deres tur til å få premie.

- Ballett til hest

Da Alvøen rideklubb bød opp til dans i helgen, var det med et splitter nytt anlegg.

Det er med eleganse og stil hestene danser, tripper og hopper på banen, pent striglet med manken i flotte frisyrer.

— Dressurridning er nesten som ballett på hest, sier Silvia Hermansen, svett etter sine tilmålte minutter på banen.

Hesten «Simlpy the Best» knasker fornøyd på en gulrot. Det skummer rundt munnen hans, et tegn på at han har det bra.

— Målet med dressur er at det ikke skal se ut som om rytteren gjør noe, bare se mest mulig elegant ut. Så må vi bare gi litt input, sier hun.

Det er fem ekvipasjer, det vil si hest og rytter-par, i helgens øvelse i middelklasse B. Mens de andre er i eller har så vidt passert tenårene, har Hermansen noe eldre, med sine 41 år.

— Jeg føler meg litt som en mor for de andre, men det viktigste er å ha det gøy. Det er en livsstil, sier rytteren fra Bergen rideklubb.

Hun endte på tredjeplass i helgens konkurranse, slått av juniornorgesmester Benedikte Lunde fra Os.

Anlegg for 3, 5 millioner

Det er en etterlengtet treningshall som står oppreist på Alvøen ridesenter. Også utendørsbanen har blitt fornyet. Den har fått nytt underlag, og vokst seg til internasjonale mål på 60 ganger 20 meter.

Alt ligger til rette for en oppblomstring av ridesporten i Bergen, og klubben merker at dressurridning er i vekst.

Rundt regnet hundre personer driver med dressur i Bergen, mens Alvøen rideklubb totalt har 400 medlemmer. Da er sprangridning og rideskoleelever inkludert. Kun to av dem er gutter.

Ridning er ikke noen billig hobby. De fleste eier egen hest, og å ha den på senteret koster 3000 kroner måneden. Så kommer forsikring og andre utgifter. Selv om «husleien» dekker mat og sko, må eier selv stå for møkking og stell.

For to år siden var rideklubben i strid med grunneier, men de er godt forlikte nå. Klubben har fått kontrakt på å leie stedet i 25 år fremover. Anlegget med helt ny treningshall kostet 3,5 millioner kroner.

— Vi kan ha litt perspektiv nå, og det er derfor vi har kunnet investert i en slik hall, sier styreleder Finn Harald Hollevik.

Særlig underlaget er krevende og viktig. Det er ikke bare å slenge ut litt sand. Undergrunnen må ha riktig svikt, og banen bærer ennå preg av å være ny. Det vil ta en måneds tid før den er på topp.