PARET FRA BEIJING er et vanlig syn i området rundt Fantoft Studentby. Sønn med stive, prøvende skritt bortover asfalten, eller på plass i en rullestol. Far, skubbende på rullestolen eller slepende på bæreposer med mat.

Når Zheng går på norskundervisning fire dager i uken, sitter pappa i gangen og venter.

— Pappa er min 24-timers personlige assistent, sier Liu Zheng (28).

I dag er det for glatt til at Liu tør bevege seg utendørs. Derfor blir det innedag. På hybelen på Fantoft serverer pappa kinesisk te i engangsglass som bærer tydelig preg av å ha blitt brukt en del.

Hybelen i syvende etasje på studentbyen er dekorert med en rekke oppslag med kinesiske skrifttegn.

— Det er oppmuntrende ord fra min far, sier Liu.

Og forteller:

DET ER 17. JANUAR 2000 , klokken fem på syv om morgenen. Liu tråkker av gårde på vei til laboratoriet på Universitetet. Ved en fotgjengerovergang på Storetveitveien går han av sykkelen og venter på å gå over veien.

En bil på vei sørover stopper foran fotgjengerfeltet. Liu begynner å gå.

I motsatt kjøreretning kommer en 68 år gammel bilfører kjørende.

Han stopper ikke.

I 60 km/t rammer den tunge Audi'en Liu. I sammenstøtet blir han slengt 10-20 meter bortover. Med store hodeskader blir den bevisstløse Liu brakt til Haukeland sykehus med Luftambulansen. Tilbake ligger en smadret sykkelhjelm.

Tilstanden er alvorlig. 25-åringen blir lagt i respirator. Han ligger i koma i 35 dager. For hver dag som går minsker sjansene for at han kommer ut igjen av koma.

Men etter 35 dager våkner han. Da Liu ble kjørt ned, var han 25 år. Når han våkner, er han 26.

— Heldigvis hadde jeg sykkelhjelm. Ellers hadde det ikke vært nødvendig å ringe etter ambulanse, sier Liu i dag.

Han forteller at helsepersonellet på Haukeland sykehus sa at han kun hadde 3-5 % sjanse for å våkne opp fra koma.

— På Haukeland sa de at det var et mirakel at jeg har våknet igjen - og blitt så bra som jeg er.

TO BELTER HENGER OVER en takbjelke i studenthybelen. Beltene bruker Liu Zheng til å trene opp spenst og muskulatur i overkroppen. Under treningen står far i stuen og videofilmer det hele. Opptakene blir sendt til mor i Beijing. Som sender kinesisk medisin, mat og DVD-filmer tilbake.

— Unnskyld, your name was?

Hele tiden må Liu Zheng skrive ned navn og hendelser. Alt som skjer skrives ned i en bok som han alltid har med seg. Hvis ikke forsvinner opplysningene like fort som de dukket opp.

— Jeg lærer fort - og glemmer like fort igjen, sier han unnskyldende.

Liu Zheng var flittig og hardtarbeidende i sine studier. Som sønn av to professorer studerte han biofysikk, og var i gang med mastergraden da livet ble snudd opp ned i Storetveitveien.

— Hva skjer nå med din akademiske karriere?

Liu vrir seg i stolen og vet ikke helt hva han skal si. 28-åringen er egentlig klar for å avslutte mastergraden, og har levert inn den endelige oppgaven. Han viser frem opptaksbrevet fra et av de bedre universitetene i Canada. Men med hukommelsessvikt og alt det andre som har fulgt ulykken, vet han ikke.

— Jeg har tenkt å søke UDI om å få bli i Norge. Da kan jeg kanskje fortsette studiene.

— Det er andre ting jeg bekymrer meg mer for, sier Liu. Han viser frem bilder av sin kone, Qianming.

For noen år siden giftet han seg med kjæresten fra skoledagene. Etter ulykken bodde Qianming hos ham i Bergen i halvannet år. Nå er han redd for at ekteskapet også ble ødelagt i ulykken på Storetveitveien.

— Det er ikke normalt at en gift mann skal leve med sin far og ikke sin kone, sier Liu.

TIDLIGERE VAR LIU opptatt av løping og fjellklatring. Nå har han mer enn nok med å reise seg fra rullestolen. Det er mirakel nok, for en som hadde alle odds mot seg.

Men fremgangen har vært formidabel. Påsken 2001, over et år etter ulykken, kunne Lui ta sine første skritt uten hjelpemidler.

I dag har 28-åringen innsett at han aldri kommer til å bli helt som før. I tillegg til de fysiske skadene, må han leve med økt nærsynthet og betydelig svekket hukommelse. Han er hissig og utålmodig, har raserianfall og ustabilt humør. Og han stammer når han snakker.

Men han vet han har vært heldig.

— Helsepersonellet på Haukeland sa at det var mellom tre og fem prosents sjanse for at jeg ville komme ut av koma igjen.

Både far og sønn er svært opptatt av å vise hvor takknemlig de er overfor Norge og nordmenn. På bordet ligger et brev han har skrevet til kong Harald. Der uttrykker han sin store takknemlighet overfor det norske folk og det norske samfunn.

Som en ettervirkning etter ulykken har Liu Zheng nå blitt kristen. 8. desember ble han døpt i en kirke i Bergen.

— I Kina hadde min sønn neppe overlevd. Men Norge har et fantastisk helsevesen, og et godt støtteapparat for handikappete, sier Tiancun og lener seg over bordet.

— Mer te?

SAMHOLD: I snart tre år har pappa Liu Tiancun og hans pleietrengende sønn Liu Zheng (i Kina kommer etternavnet først) bodd på samme trange hybel på Fantoft Studentby. <p/>Foto: JAN M. LILLEBØ