Lars Monsen Jordahl (1777-1849) vokste opp i Jordal i Åsane i en søskenflokk på elleve. Han ble morløs allerede som syvåring, og måtte som alle andre barn på den tiden tidlig ut å arbeide. I de historiske kildene blir Lars omtalt som krøbling det vil si at han hadde et handikap. Dette gjorde det vanskelig for ham å ta seg tungt kroppsarbeid. Han måtte derfor få støtte fra fattigkassen for å klare seg.

Regnhattmaker

På slutten av 1790-tallet flyttet Lars fra Åsane til Bergen. I folketellingen for Bergen by i 1801 var han omtalt som en «krøbling som mottok fattigpenge», men dette skulle snart endre seg.

I 1801 var det bare tre paraplymakere i Norge, en i Oslo og to i Bergen. En av disse paraplymakerne var hans fetter Ole Johannessen Jordahl. Lars fikk opplæring i faget, trolig av fetteren, og kunne snart kalle seg både regnhattmaker og paraplymaker.

I Bergen traff Lars den 17 år eldre tjenestejenten Anbjørg Bastesdatter fra Bergsdalen. De ble gift i 1802, og året etter fikk de sitt eneste barn Mons Bastian. Lars klarte seg godt som paraplymaker. I tillegg til å forsørge den lille familien sin, greide han også å kjøpe sitt eget hus i Søndre Klevesmug 2, eller rode 24 husnummer 46 som det het den gangen.

Borgerbrev

Torsdag 22. september 1825 var Magistraten (det vil si Bergens øvrighetspersoner) samlet på Bergens rådhus.

Denne dagen møtte den 49 år gamle Lars Jordahl som var født i «Nordhordlehns Fogderie». Lars forklarte « at han forstaar at giore Paraplyer» og at han i flere år hadde bedrevet paraplymakervirksomhet. Lars Monsen Jordahl fikk som en av de første i Bergen, borgerbrev som paraplymaker.

Kjøpte Storøen

I Eidsvågbukten ligger Åsanes største øy, Storøen. Den var helt frem til 1816 en del av Åstveit hovedgård. Da fikk eieren, proprietær Jan A. Greve, store økonomiske problemer på grunn av napoleonskrigene. Han måtte skaffe seg frisk kapital og valgte å selge deler av eiendommen sin.

Storøen og en annen holme ble utskilt som egen matrikkelgård og solgt til paraplymaker Jordahl for 1000 riksbankdaler. Paraplymaker Jordahl ble boende i Bergen og paktet bort Storøen.

Skjulte Gjest Baardsen

I 1822 var Holger Kornelius Pettersen og konen Anna paktere på Storøen. I juledagene 1822 huset de Gjest Baardsen Sogndalsfjæren på øyen . Kjeltringen trengte et skjulested etter å ha gjort en rekke innbrudd i Bergen. I romjulen ble Gjest med på et julegilde i Ervik under falskt navn, han ga seg ut for å være en fetter av de på Storøen.

Kjøpmannssønnen Jochum Fridrich Jørgens dro kjensel på Gjest og ville ha ham pågrepet. De øvrige festdeltakerne var litt i tvil siden unge Jørgens var «noget beskjænket». Gjest snodde seg unna pågripelsen i Åsane, men ble arrestert noen dager senere i Fana.

Paraplymaker Lars Monsen Jordahl overlevde sin første kone og sin eneste sønn, men ble selv et offer for koleraen som herjet på Vestlandet i 1849.

STORØEN I ÅSANE: Deler av Storøen sett fra Åstveit i 1903. Ovenfor Isviken ligger våningshuset på Storøen. Fjøset er helt nede i vannkanten, og båten er fortøyd til venstre i viken. I bakgrunnen strekker Eidsvåg-neset seg, helt uten hus. foto: Åsane Historielag/Rasmus Meyer
PARAPLYMAKER JORDAHL TIL HEST: Ut fra mannens utseende og tittel kan vi anta at det kan være malt omkring 1825. Det vil si rundt den tiden Jordahl tok borgerskap. Legg merke til den gule paraplyen, spaserstokken og krykken av tre. Denne har nok vært et nyttig redskap for ham å komme seg rundt med. Tegningen er laget av Johan Friedrich Leonhard Dreier.Eier: Universitetsmuseet i Bergen