— Vi er jo franske, smiler Eric Playez (34) skjevt. Han er daglig leder i Bergens eneste pannekakerestaurant, og steker hundrevis av de flate godsakene hver dag. Med sine gamle speiderkamerater François Perrone (35) og Cyril Poveda (35) har Eric oppfylt en drøm om å starte et eget spisested - sammen.

De gamle snopelokalene ved kinoen har stått tomme en stund, men er nå fylt med andre søte og salte ting. De tre franskmennene på Vis-à-vis lager fine crêpes og grove galettes fylt med alt fra vaniljeis og jordbær til roastbiff og sjokoladepålegg.

I 220 graders varme på spesiallagde pannekakestekeplater tar det under et minutt for den hemmelige røren å bli til middag, mellommåltid eller dessert. Franskmennene selger også tykke, belgiske vafler etter en oppskrift fra Brussel. Versjonen fra hovedstaden er mye bedre enn den fra Liège, ifølge pannekakeekspertene på Engen.

Sterke bånd til Norge

De tre vokste opp sammen i utkanten av den franske hovedstaden, var med i speideren og i en periode jobbet Eric og François deltid på en kiosk under Eiffeltårnet østre bein, som solgte nettopp crêpes.

Veien fra Paris til Bergen er kanskje ikke like flat som en pannekake, men med en norsk mor pleide François å tilbringe somrene i Vestlandshovedstaden.

— Norge er et eventyrlig land, der ting skjer, og skjer fort. Jeg har alltid hatt sterke bånd til den norske kulturen, og drømte om å flytte hit, sier franskfødte François.

Som voksen gjorde han bergenser av seg på alvor, og har nå bodd her i 14 år. Hans forkjærlighet for regnbyen sivet snart nedover i Europa.

— Eric og Cyril hadde hørt meg snakke mye om Norge, og tenkte litt på å komme etter. Jeg sa: Det er bare å pakke koffertene, smiler François.

Unge og eventyrlystne tok de ham på ordet, satte seg i en hostende bil som akkurat klarte turen oppover gjennom Europa, og slo seg ned i Bergen, de også.

Liker norske pannekaker

Alle tre har bakgrunn fra matbransjen, og pannekakeideen har ligget i bakhodene i flere år.

— Som gamle speidere er vi vant til å tenke i prosjekter og gjøre og skape ting selv. Ideen kom av kombinasjonen mellom oss som franskmenn i Bergen og vår erfaring fra matverdenen, forklarer François, som gjerne ville at bergenserne skulle få sjansen til å smake noe fra hans hjemland.

— Franskmenn har gjerne rykte på seg for å være arrogante og litt for stolte. Sånn ønsker ikke vi å være. Vi trives utrolig godt i Bergen og fikk fort nære venner her, som har vært og er fantastiske i arbeidet med restauranten. Derfor prøver vi å være litt ydmyke, forteller han.

Også pannekakene har lagt seg på en litt ydmyk linje. Til og med den norske varianten hadde plass på menyen mellom crêpes og galettes i begynnelsen, men ble tatt ut etter at det ble klart at folk ikke hadde så lyst på det de like godt kunne laget hjemme selv.

— Men jeg synes de norske fleskepannekakene er veldig gode, sier François.

En kjærlighetshistorie

Til tross for all utypisk fransk ydmykhet skal det ikke være noen tvil om hvor pannekaker eller de som vender dem stammer fra. På anlegget spiller de alltid fransk musikk, og passer gjerne på å snakke fransk sammen bak disken. Og ikke bare fordi det er lettere for pannekakestekerne. De vil gjerne vise frem sin kultur.

All denne franskheten siver også over på kundene. Mange hilser og bestiller på fransk, til pannekakemennenes store glede.

— Da blir jeg litt stolt og rørt. Det er så kjekt når folk prøver seg på vårt språk, sier François.

En god pannekake kan være så mangt, mener ekspertene. Med tusenvis av oppskrifter på den eldgamle retten, synes de at man bør eksperimentere seg frem til sin favoritt. Eric anbefaler å bytte ut vannet i røren med øl, for eksempel.

— Hvis det er en liten kjærlighetshistorie mellom deg og mat, så vil du prøve å finne frem til en egen variant. Gode pannekaker inneholder alltid lidenskap - og kanskje litt fransk egosentrisme, gliser pannekakemennene.

VEGAR VALDE
VEGAR VALDE
VEGAR VALDE