— LIDENSKAP har ingen begrensning, sier Tony Pedersen.

Vi vandrer i en eksotisk, botanisk verden som skulle tilsi helt andre breddegrader, men vi er midt i Bergen. Store palmeblader, bregner, kaktuser og sukkulenter gir hagen særpreg, selv om den også inneholder mer kjente planter som for eksempel akeleier, rododendron og en egen urtekrok.

Særpreg gir også alle plantekassene, murene, gangene, trappene, kassene og plantetakene som Tony og samboeren selv har laget.

— Jeg har aldri hatt en hageplan. Ting er blitt til underveis, forteller han mens vi beveger oss fra ett hagerom til det neste.

Det er seks års siden de flyttet inn i eneboligen i Fyllingsdalen. Hagen hadde da vært overlatt til seg selv i noen år, og i tillegg var det en ubearbeidet skråning med kratt, trær og blåbærlyng på eiendommen. Det er her samboerne har skapt sydenhagen.

— Trachycarpus Fortunei, peker Tony, og vi flytter blikket til en palme.

— Den er ganske enkel å få til å overvintre ute. Tåler ned mot 15 minusgrader, underviser han.

EN RABARBRALIKNENDE plante i en kasse like over karpedammen lyder navnet 'Gunnera Manicata', og er også en av dem som klarer seg utendørs hele året. Dessuten er den med på å gi hagen jungelpreget som Tony liker så godt.

Ganske mange planter blir flyttet innendørs på den ufyseligste årstiden. Tre drivhus og en vinterhage er fylt med eksotiske vekster vinterstid, og når sant skal sies er drivhusene ganske fulle nå også. Noen planter «slipper» ikke ut før det er blitt juni.

Andre eksotiske planter som ikke kan flyttes, blir «pakket inn» i vintermånedene for å skjerme dem for vinden og kulden.

— Noen har jeg laget et stativ rundt slik at det er enkelt å legge over en presenning eller henge opp fleecestoff, forteller Tony.

FLERE BED med sukkulenter og kaktuser har fått permanente tak. Selve taket er gjennomsiktig slik at plantene kan nytes både ovenfra og nedenfra i den bratte hageskråningen.

Noen gamle trær står igjen. De suger opp mye av fuktigheten i jorden.

En agave har stått ute hele året i to år nå. Fikentreet gir spiselig frukt, mens frukten på ferskentreet lar vente på seg. En stuelønn og en lampebørste fra Australia står i bed like ved huset.

— Sitrontreet stammer fra en sitronstein fra en helt vanlig sitron som jeg sådde for 13 år siden. Treet har jeg innendørs om vinteren, forteller Tony.

De aller fleste plantene i hagen har han skaffet i planteutsalg i bergensdistriktet.

— Jeg er egentlig forbauset over hvor mye eksotisk jeg finner, sier hageentusiasten.

HAN KJØPER også planter på internett, og en englandstur med en Ford Transitt ga hagen spennende supplement.

— Når en bestiller eller tar med seg planter fra utlandet må en ha plantesertifikat. Det fordyrer planten med 150 - 800 kroner, forteller han.

For Tony er hagen blitt en nesten altoppslukende hobby året rundt.

— Jeg har verken tid til å trene eller gå på byen lenger, smiler han.

PALMEKOS: - Jeg trodde jeg hadde skaffet meg en sesonghobby, men jeg jobber i hagen året rundt, forteller Tony Pedersen. Katten Stumpen gjør ingenting, men hønene Trude og Pina Colada produserer egg og nitrogenholdig gjødsel.
Høvik, Tor
SKRÅNING: Hagen har mange nivåer. Trapper og flater binder den sammen. Overalt står det selvlagte plantekasser.
Høvik, Tor
KAKTUSBED: Sukkulentene og kaktusene er skjermet med tak. Alle steinen sørger for god drenering og holder på varmen.
Høvik, Tor
PLANTEKASSER: Den midterste kassen er en murbøtte som Tony har boret hull i bunnen og deretter dekket med bordkledning. Bambuskledningen skjuler store plastrør. Nederste delen av rørene skal også skjules.
Høvik, Tor
BLANT STEINER: Og i grusen trives kaktusene. Noen har Tony Pedersen sådd selv.
Høvik, Tor
PALMESTATIV: I de kalde månedene kan palmene enkelt dekkes til med presenning og fleece.
Høvik, Tor