I Bergens historie har det vært flere episoder med stridigheter mellom byens elite og strilene på landet.

Mest kjent er den såkalte Strilekrigen i 1765 der bøndene gjorde opprør mot det økte skattetrykket. I 1814 kom det « Tumultuariske Optrin» der bøndene gikk til kamp mot de høye kornprisene. Resultatet av dette siste opptrinnet var at 335 bønder ble straffedømt.

Lystgårder

På begynnelsen av 1800-tallet var Bergen en liten by med et stort omland. Tett befolkede steder i dagens Bergen som Landås, Nykronborg, Gyldenpris, Paradis, Natland, Fantoft, Hop og Laksevåg, var tidligere gårdsbruk utenfor bygrensen.

Mange av disse gårdene var lystgårder som var eid av byborgerne i Bergen. I stedet for selv å drive gårdene, ansatte de paktere til å drive dem for seg.

Byborgerne skulle ha leieinntekter av eiendommen, samtidig som de også krevde pakterne for pliktarbeid og deler av de landbruksprodukter som gårdsbruket produserte.

Pakterkontrakter

I Bergens nærmeste omland var det over 100 paktere tidlig på 1800-tallet. I motsetning til husmannskontraktene som var på livstid, var pakterkontraktene ofte kortvarige og kunne ha svært harde vilkår. Eierne kunne si dem opp på kort varsel eller flytte dem rundt til en annen gård.

Pakterne hadde slik sett ingen sikkerhet i alderdommen, slik gårdbrukere, leilendinger og husmenn som oftest hadde. De var helt prisgitt sin jordeier. Det var derfor kort vei fra å være pakter til å havne i den ytterste fattigdom.

Forsøk på opprør

Mens odelsbønder og leilendinger fikk stemmerett i 1814, fikk ikke husmenn og paktere dette privilegiet.

I 1815 var en stor del av pakterne lei av å bli utnyttet av byens elite. Pakterne forsøkte å skaffe seg bedre livs— og arbeidsvilkår, og ville ha kontrakter som gjaldt for hele deres « Levetid og vore Børn etter os». De startet med å sende et klageskriv til stiftamtmannen i Bergen, men fikk ingen hjelp.

I stedet ble klageskrivet fra pakterne sirkulert blant godseierne slik at de kunne komme med sine innvendinger. Pakterne forlangte derfor klagen tilbakelevert med bemerkning om at godseierne kunne skrive sine egne brev.

Desperate

På nytt forsøkte pakterne å klage, og denne gangen prøvde de å sende klagen til konge og regjering via «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen (1782-1830), som tidligere hadde utmerket seg som småbøndenes og leilendingenes forsvarer. Men det eneste Falsen gjorde var å oversende pakternes brev til stiftamtmannen i Bergen, Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849).

Ved å sende et slikt illojalt klageskriv risikerte pakterne å miste stillingene sine. Dette viser hvor desperate de må ha vært i kampen for bedre levevilkår.

Manglende respons

Det er ingen ting som tyder på at klagen kom frem til adressaten. I stedet ble den «parkert» i skrivebordsskuffen til Christie blant «ubesvarede Breve».

Årsakene til at Falsen og Christie ikke la to pinner i kors for å hjelpe pakterne med å få bedre livs- og arbeidsvilkår, må trolig søkes i at både Falsen og Christie selv var en del av byens elite, og at de var venner og bekjente av de borgerne det ble klaget over.

Christie eide dessuten selv en lystgård på Straume i Fana, men hans paktere hadde ikke skrevet under klageskrivene i 1815.

Christies privatarkiv er oppbevart i Riksarkivet og her ble brevene fra pakterne liggende tilsynelatende ulest inntil Runar Jordåen begynte arbeidet med Christie-biografien.

Ønsker du å se navnene på pakterne som protesterte og hvor de kom fra så er det en liste over dem i Bergensposten og på www.arkiverket.no.

DREIERPROSPEKT: «Hope kirke og Herregaard». Kirken ble også omtalt som papirkirken på Hop. Den lå på Wernersholm. Det var flere paktere på Hop, deriblant Lars Mikkelsen Hop og John Iversen Hop, som begge underskrev protestskrivet. Prospektet er datert 1827, men er kanskje eldre. Utlån: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Utlån: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
UNDERSKRIFTER: Bildet viser en del av underskriftene til pakterne som klaget, som for eksempel Giert Hansen Gamle Houen (Gamlehaugen), og Jon Amundsen Laxevog (Laksevåg).KILDE: Kenneth Bratland og Runar Jordåen: Paktaropprøret i 1815 - «Norges fribaarne men fortrengte Bønder», utgitt i Bergensposten nr. 4, 2014.
Digitalarkivet