Det er musestille i storsalen på Nordhordland folkehøgskule. Flere elever gråter. På scenen står Lars Arne og Berit Markhus og forteller om dagen de mistet datteren sin.

— Det er veldig spesielt å stå her i dag, begynner ekteparet.

Dette er tredje gang de forteller denne historien foran flere hundre ungdommer, men i dag er det annerledes. Mange av datterens venner sitter i salen, noen av dem i røde dresser eller bukser. Eirin Markhus skulle også ha vært russ i år.

Skulle feire 15-årsdagen

Torsdag 19. oktober 2006. Dagen begynner med at Eirin legger planer for hvordan hun skal feire 15-årsdagen sin. Etter skolen er det taco og film hjemme med kjæresten, før de begge skal på trening — han på fotball, hun på volleyball. Foreldrene har avtaler, og er ikke hjemme.

I åttetiden blir Lars-Arne oppringt på mobilen. Det er naboen.

— Han sier at det har vært en trafikkulykke, og at det har gått hardt ut over Eirin.

Lars Arne setter seg i bilen og kjører mot Haukeland Universitetssykehus, mens han prøver ringe konen og Eirins to søsken. De har alle mobiltelefonene avslått eller på lydløs.

— Det var en forferdelig biltur. Jeg prøvde å ikke tenke det verste, selv om jeg fryktet det, forteller han.

Berit finner 13 ubesvarte anrop på mobilen sin. Hun drar rett til Haukeland.

— Det var et sjokk. Vi skjønte at dette var alvorlig, sier hun.

Datteren ligger i respirator. Hun har få synlige skader, og ser ut som hun sover, forteller ekteparet. Men hun er hardt skadet, og blir holdt kunstig i live.

Vi opplevde det vi aldri trodde skulle ramme oss.

Berit Markhus

Sjåføren hadde høy fart

Eirin er på vei til trening sammen med en venninne da ulykken skjer. De sykler og skal til å krysse hovedveien ved Frekhaug senter. 65 meter fra de to jentene får sjåføren øye på dem og panikkbremser. Men da er det for sent. Sekunder senere har han kjørt på dem begge.

— Vi opplevde det vi aldri trodde skulle ramme oss, sier Berit Markhus.

Eirin blir kastet 40 meter gjennom luften. Venninnen kommer fra ulykken med lettere skader, Eirin dør på sykehuset to dager senere.

— Eirin døde egentlig da hun ble påkjørt, men det var to viktige døgn. Vi fikk tid til å ta farvel, sier foreldrene.

Den krimtekniske rapporten konkluderer med at farten har vært minst 114 kilometer i timen. Det er 60-sone på stedet. Den 22 år gamle sjåføren blir senere dømt til ett års fengsel for bildrap.

— Det er meningsløst. Her er det fart som har tatt liv, sier Lars Arne.

- Tunge stunder hver dag

Foredraget de holdt var en del av en trafikksikkerhetskampanje for russen i Nordhordland og elever ved Nordhordland folkehøgskule. Ungdommene fikk se biler bli knust av fartskreftene og høre sterke historier fra fagfolk, ofre og pårørende.

— I dag var det veldig spesielt. Det var tøft å stå her, med mange av klassekameratene hennes og mange vi kjenner personlig til stede, sier ekteparet.

I fjor mistet 214 mennesker livet på norske veier. En av fire som dør i trafikkulykker, er mellom 15 og 24 år. Ekteparet forteller historien for å få ungdommene til å tenke seg om, og får gode tilbakemeldinger.

— Hun var en sprudlende jente, og savnet er tøft for oss alle. Det er tunge stunder hver dag. Et tomt rop etter å holde rundt henne og være med henne, sier de.