I går ettermiddag kom han i mål på Zachariasbryggen.

— Det var tid for å besøke eldste sønnen som bor i Bergen. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det på en litt original måte - jeg ville rett og slett bruke kajakken på turen nedover kysten.

Det fortalte padlehelten da han skåtet inn den siste meteren til trappene innerst ved Rundetårnet.

Turen langs den værharde kysten startet 30. mai. 67-åringen avfeier alle antydninger om gammel drøm, utfordring i livet og heltedåd.

— Jeg er bare en enkel, litt aldrende skolelærer som ville gjøre noe annet enn det alle andre gjør.

— Kajakkturer på havet har vært fritidsbeskjeftigelsen min i mange år. Jeg ville ta en litt lengre tur enn vanlig. Derfor fristet det å legge ut på den lange turen til hovedstaden på Vestlandet.

— Rundt regnet har jeg vel sittet med padleårene i bevegelse i 380 timer, og har skaffet meg en god del erfaring om havpadling. Med en gjennomsnittsfart på tre knop i timen, går det ikke fort. Havpadling over lengre avstander er først og fremst en praktisk studie i tålmodighet. For det er alltid et nes. Rundt det neste neset er det enda et nytt nes. Du føler at du aldri kommer frem. Det kan tære på hvis du er av den utålmodige typen, sier den brunbarkede mannen - som tydelig bærer preg av turen.

Knallbrun farge på armer og i ansiktet, men med kritthvite bein.

— Slik er padlere, ler han. Når vi spør om han kan anbefale turen, sier han:

— Jo da, men vedkommende må ville det av hele sitt hjerte og gå inn for det. Ballasten er tålmodighet og utholdenhet, mener han.

Nå venter en god dusj, et glass kald pils og en gåtur. Godstolen frister ikke den spreke 67-åringen.

Vi spør om padleren vil gjøre turen en gang til. Han trekker på det. Til slutt kommer det svakt:

— Nei ...

SUPERPADLEREN: Det er alltid et nes, og så kommer et nytt nes. Kystpadling krever tålmodighet, sier Jon Erik Johannesen som kom i havn i Bergen i går.