• Idrettsrådet har besluttet å ha et nytt møte med kajakkmiljøet om Langavatnet. For å stadfeste hva de ønsker seg.

Det sier daglig leder, Roar Andersen

— Nå er det snart 2010, og det har ikke vært noen bevegelse i saken. Det er tross alt laget et forprosjekt der ute. Vi må se om miljøet står ved ønsket om konkurranse- og treningsanlegg på Langavatnet. En investering og en utbygging må fortsatt forankres i miljøet. Det vil bli avdekket i et sånt møte med kajakkfolket selv, fremholder han.

Andersen kjenner planene om kajakkanlegg i Åsane veldig godt.

— Jeg ble daglig leder i Idrettsrådet i 1985, og et av de første møtene jeg var på, var nettopp om kajakkanlegget. Det var stor misnøye blant grunneierne rundt Langavatnet. Hele veien har det vært en sterk motstand mot det. Men i dag er de reguleringsmessige forholdene i orden, sier han.

Og peker på at kostnaden på prosjektet har økt med årene.

— Men på det siste årsmøtet vårt, var det fortsatt stemning for at vi skulle stå solidarisk bak. Vi støtter det, om det er dette miljøet ønsker seg.

Som idrettssjefen, har også Idrettsrådet gjort seg tanker om at det kan finnes andre, rimeligere løsninger som gir mer for pengene.

Andersen skjønner ikke hvorfor prosjektet har trukket sånn ut i tid, annet enn motstanden fra naboene.

— Er det beklagelig?

— Ja. Det er veldig snålt, etter alt arbeidet som er lagt ned. Vi må jo prioritere ting vi faktisk kan gjennomføre, ikke bare la det bli skrivebordsdokumenter som ligger til pynt. Dette er maratonpadling, i ordets rette forstand! I det store bildet er det kajakk- og rosporten, sammen med sykkelmiljøet, som er forbigått når det gjelder offentlige investeringer. De har aldri fått noe, og står for tur.