BODIL GARVIK

— Aldri mer, sverger Torill Nøst.

Hun snakker ikke om å bruke sin femtenårige datter Ida som modell, men om å stå i mørkerommet og kopiere bilder i megaformat.

Som hun for første gang på tjue år ikke har gjort. Denne gangen ble det digital etterbehandling.

— Jeg var jo imot det! Jeg syntes det var juks. Men forrige gang ble jeg helt utslitt. Nå vet jeg at jeg aldri mer vil stå i mørkerommet og lage så store ting, gjentar hun bestemt.

Fotografiene skal straks svøpes i plast og Fretex-tepper, og kjøres til Vigeland-museet i Oslo. Der skal de stilles ut fra 12. februar til 15. mai.

- Filmen bare tull

«Vermeer-konnotasjoner», har Torill Nøst kalt prosjektet. Syv verker av den nederlandske maleren Jan Vermeer har hun gjenfortalt i sort-hvitt på 1,00 x 1,50 meter.

Det kjente portrettet «Pike med perleøredobb» er med, i to speilvendte versjoner: En lys og en mørk.

Kunstverket har fått ekstra fokus med Peter Webbers film ved samme navn (2003), med Scarlett Johansson som sensuell øredobbpike i tjeneste hos Vermeer.

— Jeg hadde tenkt på dette prosjektet lenge før filmen kom. Filmen kunne jeg derfor ikke se før etterpå. Den var bare tull - men bildene var flotte, synes hun.

Torill Nøst har videre valgt verkene «Woman holding a Balance», «The Geographer», «The Astronomer», «The Milkmaid» og «Woman in Blue Reading a Letter» fra Vermeers utvalg.

Tålmodighetsprøve

Datteren Ida figurerer i samtlige roller. Time etter time - måned etter måned har mor og datter jobbet sammen i morens fotoatelier på Verftet.

Melkepikens melk som stadig ble gjenglemt og surnet - en tenåringsdatter med varierende grad av ro i kroppen.

— Det kunne være en tålmodighetsprøve for oss begge. Jeg måtte jo betale henne da ...! ler moren.

Det skulle bli vakkert - men ikke for vakkert. Uvesentligheter skulle vekk. Full konsentrasjon om lyset, modellen og objektet. Og det skulle slett ikke bli Vermeer-kopier.

Mest krevende var iscenesettelsen av «Pike med perleøredobb».

— Jeg ville ha et tilforlatelig, umiddelbart uttrykk. Det måtte ikke bli pent, anstrengt; tilgjort poserende. Og jeg visste jo ikke hvordan det ble, før jeg hadde fremkalt filmene. Jeg tror pinadø jeg brukte fire filmer à 36 bilder på det!

Om identitet

I et tidligere fotoprosjekt har hun brukt sønnen Are, som nå er tretten, som modell.

— Han skal jo ha royalties hver gang jeg stiller ut. Og siden han er naken, hadde han også som klausul at bildene ikke skulle stilles ut i Bergen ...

Å bruke sine egne barn som modeller har fordeler, mener hun.

— Jeg er nærmere på dem enn noen andre. Vi slipper runder med sjenanse - tilliten er jo der. Og barna er vant til kunstprosjekter. De får vel overdose, ler hun, og utdyper hva «Vermeer-konnotasjoner» dreier seg om:

— Det handler om å bli voksen - om å stå på terskelen, om å ta valg i livet. Om å finne sin identitet.

At «alle» nå har et forhold til Jan Vermeers kunst, er Torill Nøst sånn passe begeistret for.

— Han var jo glemt, og så er han blitt hot shot. Men om to år er han vel glemt igjen. Alt er så moterelatert nå, og jeg synes ikke noe om det. Design, mote, kunst - alt er blitt så flyktig og kommersielt. Vil vi bortenfor dette, må vi bruke tid.

— Er du fornøyd med bildene?

— Jo. er jeg fornøyd ... jeg ser dem nesten ikke lenger.

«MELKEPIKEN»: Det gikk noen liter melk før mor var fornøyd med dette portrettet.
«BREVET»: Syv Vermeer-portretter er utgangspunkt for utstillingen. Ida Nøst i alle roller.
«PIKE MED PERLEØREDOBB»: Ida Nøst (15), har tilbrakt måneder i et fotoatelier på Verftet i forbindelse med sin mor Torill Nøsts kunstprosjekt, «Vermeer-konnotasjoner», som stilles ut på Vigeland-museet fra 12. februar til 15. mai. Nøsts to varianter av «Pike med perleøredobb» skal stå sammen på utstillingen.
ORIGINALEN: Jan Vermeers «Pike med perleøredobb».