I løpet av det siste året har fem-seks sentrale offiserer om bord i KNM «Fridtjof Nansen» mønstret av for å begynne i sivile og bedre betalte stillinger.

I dag er det, ifølge Forsvarets Forum, 77 ledige stillinger i Sjøforsvaret.

— Vi har ikke ekstra folk ledige, sier sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad til bladet.

Store deler av nøkkelbesetningen om bord på den første fregatten ble plukket ut for over to år siden. De er blitt sendt kloden rundt for å skaffe seg nødvendig kompetanse på de avanserte systemene om bord.

- Komplisert kabal

Det er først og fremst ansatte med skips- og våpenteknisk kompetanse som har forlatt Sjøforsvaret og «Nansen». Slike folk er svært ettertraktet i den sivile skipsbransjen.

— Hver gang noen slutter, får vi en komplisert kabal, sier skipssjefen på KNM «Fridtjof Nansen», kommandørkaptein Halvard Flesland til Forsvarets Forum.

Noen av dem som har sluttet, er erstattet av mannskap fra den neste fregatten, KNM «Roald Amundsen». Det går igjen ut over kompetanseoppbyggingen på dette fartøyet, som blir overlevert om et drøyt halvår.

Pliktår

Mannskaper som får utdanning i Sjøforsvaret, forplikter seg til å arbeide i ett år. Når dette året er gått, kan ikke Sjøforsvaret lenger holde på dem. For mange er ettårsperioden allerede «oppbrukt» tidlig i den sjømilitære karrieren. De som ble plukket ut til å arbeide om bord på de nye fregattene, har allerede flere års fartstid i Sjøforsvaret. Noen har vært gjennom lange utenlandsopphold for å lære seg å operere den avanserte teknologien om bord i de nye fregattene.

Sjøforsvaret har ikke mulighet til å konkurrere lønnsmessig med det private næringslivet.

— Dette er et spesielt problem for staten. For å gjøre særavtaler med personell, må vi gjennom en tung prosess, sier administrerende direktør Johan Wroldsen i Forsvarets arbeidsgiveravdeling til Forsvarets Forum.

Ordnede arbeidsforhold

Ved å gå over til private, får forsvarsansatte ofte mer ordnede arbeidsforhold. Særlig fregattmannskapene har hatt et stort reisefravær. De ansatte på KNM «Fridtjof Nansen» har tilbrakt mesteparten av det siste året ved verftet i spanske Ferroll, avbrutt av korte friperioder hjemme.

Det er ikke dobbelt mannskap på fregattene. Det medfører begrensede muligheter til å ta fri.

— Oppfølgingen av de nye fregattene har nok vært en belastning for besetningsmedlemmenes familiemedlemmer, sier Halvard Flesland, sjefen på «Nansen».

Han har selv tilbrakt lange perioder ved det spanske verftet.

Tok sluttpakker

Problemet med at Sjøforsvaret mister kompetanse, er ikke av ny dato. Da antall offiserer skulle reduseres, tok mange sluttpakker. Sjøforsvaret ønsket helst å stimulere til at eldre offiserer sluttet, men sluttvilkårene var så gode at også yngre, velkvalifiserte medarbeidere forlot Sjøforsvaret. Dermed ble enkelte avdelinger tappet for kompetanse.

Sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad, liker heller ikke at personer med kompetanse på de nye fregattene forsvinner.

— Det er litt merkelig at de velger å slutte eller ta permisjon akkurat når vi skal fase inn de nye fartøyene, sier han.