— Se, en mulle!

— Fantastisk! Få den oppi!

Aldri før har den tropiske mulle-fisken reprodusert seg så langt nord. Nå har Akvariet fisket ti små eksemplarer av arten, to av dem havnet i noten i fjorden ved Foldnes i går.

Snart får de sitt eget akvarium.

— Nå har vi fått såpass mange av arten, og kommer til å lete etter flere, sier Akvariedirektør Kees Ekeli. Sammen med nattevakt Henry Johannessen dro han på fisketur etter havets skatter i går.

En hel liten vitenskap

Varmere vann langs kysten vår gir ekstra spennende tider for gjengen på Nordnes.

— Tropefiskene følger bare trivselstemperaturen og matmengden, og slår seg til ro der de har det godt, sier Ekeli fornøyd.

At den røde, søreuropeiske mullen og andre eksotiske fisker trives utenfor Bergen, er det ingen tvil om. En ting er at de forviller seg hit, en annen at de klarer å formere seg her. Det har altså skjedd, og nå er det ideell tid for å hente opp de små sjarmørene. Om et par-tre ukers tid er de blitt såpass store at de forsvinner til havs.

— Hvilke andre tropiske fisker er det som finner veien til våre fjorder?

— Månefisk og St. Petersfisk, for eksempel. Ellers dukker det stadig opp nye fisker, sier Ekeli.

Henry trekker inn noten. Forsiktig, forsiktig. Ingen fisker må rømme, ingen må bli skadet.

— Jeg kan ikke bruke håv, for da faller fiskeskjellene av, forklarer sjefsfisker Henry.

En hel liten vitenskap, dette her.

Byens sterkeste mann?

Henry Johannessen er ikke som andre nattevakter. Når han kommer hjem fra jobb, putrer han av gårde i den lille båten sin for å finne nye fisker til Akvariets akvarier. Hver dag, hele året.

— Dette gjør jeg frivillig, understreker Henry. Tirsdag var han på sjøen i 7-8 timer. Fant sjøstjerner, skjell, makrell, kråkeboller og mer til.

— Spør Henry hvor mange trappetrinn han har fra bryggen og opp til huset, mobber Kees.

Henry tar et dypt trekk av rullingsen.

— Seksogsytti, svarer han tørt på utpust. Og det er mange når du skal bære stein og tang og fisk i bøtter opp, opp, opp.

Ikke umulig at Henry er byens sterkeste mann.

— Byens sterkeste? Vel, det var dine ord.

Uansett elsker han å være på sjøen.

— Ingen dag er lik, sier Henry.

At det bor en Espen Askeladd i ham, er det ingen tvil om.

— Finner jeg en stein, tenker jeg at den vil sikkert bli fin der og der. Det er alltid noe spennende å finne, sier Henry og ruller seg en ny røyk.

Skattejakt hver dag. Sommer som vinter.

— Folk nå til dags kjører jo bare midtfjords, og helst så raskt som mulig, uten å se noen ting, sier Henry.

Drømmen om en sjark

— Oj, se på den store silden! Å, så fin. Den må vi nesten ha med, sier direktør Ekeli begeistret. Sildestimen som har vært på Akvariet i ti år, skal nemlig byttes ut.

— Den stimen er noe av det fineste vi har. Blanke, fine fisker. Det er synkronsvømming, det, smiler Ekeli.

Både Henry og Akvariets nye direktør drømmer om en ny båt å fiske fra. En kombisjark ville vært fint.

— Er det noen som trenger det, er det oss, samstemmer gutta.

Enig. Den lille, hvite Askeladden blir ganske full når all fisken er kommet på plass i den blå baljen.

— Her er en god stim med kutlinger, Henry. Skal vi prøve å få med noen?

Ingen tvil. Her snakker vi om menn som jobber med hjertet. Og vel så det.

FISKETUR MED AKVARIET: Fiskene på Akvariet må selvsagt fiskes. Nattevakt Henry Johannessen haler inn flesteparten av dem, og i disse dager har han det ekstra spennende - flere og flere tropiske fisker kommer nemlig til våre farvann. Direktør Kees Ekeli hjelper til med å bære opp dagens fangst. FOTO: GIDSKE STARK