— Den gode bykulturen skapes av mennesker og menneskers møte. Derfor valgte vi samfunnets behov for offentlige fellesrom eller møteplasser som vårt prosjekt der vi hadde en rekke samarbeidspartnere. Problemstillingene som kom frem i den forbindelse synes vi er så viktige at de burde få et liv også etter kulturbyåret, sier Tryti.

Derfor har Bergen Byformsenter nå utgitt en bok med foredrag, kronikker og artikler fra prosjektet (legges ut for salg hos Beyer og Norli). Her er meget interessant å lese om både fortid, nåtid og fremtid, i en appetittvekkende design av Geir Goosen og Einar Nilsson.

Blant artiklene er en av Siri Skjold Lexau som gjør oppmerksom på at det finnes en fullstendig uutnyttet, mulig allmenningsutvidelse i Bergen:

Trappene og bakken opp mot Johanneskirken.

Området i dag «ligger brakk, som en opphoping av parkerte biler og hullete gatebelegg.»

— Allmenningene er det urbane fristed. Det er et nødvendig fysisk utgangspunkt for å skape en god bykultur. Men da må vi ta allmenningene i bruk - og vi må sikre befolkningen nettopp den frie bruksretten. Det er en rett kommunen ikke har lov til å gi fra seg, en rett den forvalter for byens befolkning, understreker Tryti.

Det er spesielt for Bergen at allmenningene ga den historiske struktur for sentrum, og at allmenningsbetegnelsen er beholdt i navnene.

Omtrent like gamle som allmenningene selv er spenningene mellom felles rettigheter og private rettigheter.

— Næringslivet må gjerne by frem sine varer, men ikke til fortrengsel for det allmenne - det ligger jo i selve begrepet. Byrommene er også klasserom, mentale rom, pusterom. Så nettopp i våre dager kunne det kanskje være på tide med noen nye allmenninger.