— Vi er jo så glade i tradisjoner i byen vår. Hvorfor kan vi ikke innføre en skikkelig bossryddetradisjon?

Elisabeth Grahl står ved en undergang i Åsane. Sukker og peker. På papir, plast, papp, flasker og begre på hver meter av plenen.

— Se her, hvordan det flyter!

Den engasjerte damen er ikke den som bare klager og går forbi. For tre år siden startet hun sin egen, lille bosskampanje i Åsane. Og nå vil hun ha hele Bergen med på ryddelasset:

— La oss innføre to faste uker i året der hele byens innbyggere fjerner boss. Så tar vi en gedigen fest etterpå.

Prøveryddeuke

— Det burde ikke være vanskelig. Alle er jo interesserte i å ha en ren by, sier Elisabeth og henvender seg både til Bergen kommune og enkeltmennesker.

Hennes oppskrift er som følger: To uker til rådighet, positiv innstilling, utdeling av sekker, hansker, raker og liknende, pluss stasjoner for bosshenting. Etter endt aksjon blir det fest! Konsert, underholdning, boller og brus. For eksempel.

Grahl foreslår også logokonkurranse.

— Vi trenger et friskt motto. Så lager vi buttons, slik at alle som er med og rydder, har et kjennemerke.

Selv foreslår hun at uken kan hete «Så fint» og ha en løvetann i logoen.

— Jeg laminerer gjerne lapper som vi kan feste i sikkerhetsnåler. Verre er det ikke, sier hun enkelt.

Den driftige damen ser at det kan bli vanskelig å få maskineriet skikkelig i gang i år.

— Men kanskje vi kunne stable på beina en provisorisk prøveryddeuke etter påske, foreslår hun. Da må kommune og sponsorer og drahjelp melde seg raskt.

Hører dere?

Naboen er med

— Hva holder du på med?

Nabo og kollega Eva Budal kommer forbi mens Elisabeth henger opp en lapp i buskene.

Elisabeth forklarer, naboen nikker og en heeelt enig.

— Kjempegodt forslag! Jeg er så lei alt bosset her, og er gjerne med og rydder, sier Budal. Damene synes forresten det er rart at det ikke er flere bosspann langs gangveiene.

Elisabeth håper drømmekampanjen kan bli virkelighet. Det er imidlertid ikke første gang hun jobber for å fjerne boss. I flere år har hun gått rundt i Åsane og hengt opp laminerte lapper i busker og trær. På lappene er det tegninger, bilde av to store øyne, små og store tekster type «Hvem rydder opp etter deg?». Innimellom plukker hun boss langs fortauene også.

— Før var jeg litt flau, og ventet med å henge opp lapper til folk var gått forbi. Nå er jeg blitt mye tøffere. Folk må bare spørre og lure på hva jeg holder på med, smiler spesialpedagogen.

— Det er jo de som hiver bosset der er noe i veien med, ikke de som rydder, påpeker hun.

Huskelapper i trærne

— Hvordan fikk du lappeideen?

— Hm, jeg vet ikke helt. Jeg har alltid ergret meg over at folk bare slenger alt mulig fra seg, og gått og tenkt på hva som kan gjøres. Ideen har vel bare modnet, sier Elisabeth.

For noen år siden så hun noen øyne avfotografert i et blad. De ble hun fascinert av, og fant ut at hun ville bruke dem til noe. Slik ble de laminerte lappene født - med store, grønnbrune øyne på ene siden og poetiske ryddeoppfordringer på andre siden.

Så får vi se, da, om flere er klare for å åpne øynene for bosset.

— Jeg har i hvert fall tenkt å rydde uansett, lover Elisabeth.

SE NED: Elisabeth Grahl er mektig lei av alt bosset og vil innføre en ny trdisjon: To faste årlige ryddeuker for hele byen - gjerne de to første ukene etter påske. Tar du utfordringen?<br/>Foto: ARNE NILSEN