TRULS SYNNESTVEDT

  • Har du telt trinnene opp Stoltzekleiven? Send resultatet til bt.no

En medbrakt håndtegnet oversikt over kleivens påståtte 722 trinn varsler oss om de første seks like etter start.

— Fem-seks-SYV ... Medteller, fotograf Helge Sunde, skritter i vei oppover fra portalen i Fjellveien, men kommer raskt i tvil om det er trinn eller helt vanlige steiner han teller.

— Er en stein på tvers å regne som et trinn? spør Helge. Vi er fremdeles bare et steinkast fra start, men har allerede brukt lengre tid enn Jon Tvedts løyperekord på åtte minutter og 13 sekunder fra 1995.

Atten-nitten-tyve ... I Bergen Byleksikon har vi lest at Stoltzekleiven er «en bratt sti med 612 trappetrinn fra Fjellveien ved Hoffmanns vei opp til Sandviksfjellet (høydeforskjell 313 meter), har navn etter kjøpmann Stoltz som drev reperbane i Sandviken.»

Men byleksikonets tall blir bestridt av mange, ikke minst fjellgeitene i Varegg, som har «opplest og vedtatt» at 722 trinn er det rette, verken mer eller mindre.

Mer kyniske

— Bare rot dette, jo, sier Helge litt lenger oppe, og vi må begge rykke tilbake til start for å finne ut om trinnene vi nettopp besteg kan sies å være trappetrinn eller om de kommer i kategorien «stigning», som i så fall ikke skal telles.

Vi har brukt 19 minutter på å fintelle de første to hundre meterne og innser at vi må bli mer kyniske, som Mons Ivar Mjelde kanskje ville sagt.

Hundre-hundreogen-hundreogto ... Vi råteller, men blir likevel enkelt innhentet av klatrevenninnene Sonja Landro (34) og Christin Ottesen (34). Begge gir oss solidarisk støtte i at det slett ikke er lett å si hva som er trappetrinn og hva som ikke er trappetrinn - før de forsvinner videre mot pustepausen ved Sandvikspilen.

Tvilstilfelle

  • Et tvilstilfelle, vi hopper over den, sier Helge og peker på snublefellen foran oss.

Vi er halvveis, har brukt 38 minutter og er kommet ut av skyggenes dal. Under oss seiler danskebåten inn Byfjorden og vi får en telefon fra hjemmeredaksjonen og kommer ut av tellingen (det var du, Anita!).

Firehundreogfem-firehundreogseks-firehundreogsyv ... Fotograf Helge, som er kledd for skitur til Hardangerjøkulen begynner svett å kaste plagg mens vi teller oss oppover, trinn for trinn.

Hvordan kan noen påstå at trinnene i Stoltzekleiven lar seg telle uten plussminus? sier vi til hverandre og lurer på hvilket resultat vi vil komme til når vi omsider har talt oss til topps.

Sekshundreogfemti, sekshundreogfemtien-sekshundreogfemtito ... vi nærmer oss siste etappe, tretrappene.

— Et nytt tvilstilfelle, peker Helge. Journalisten er enig og stryker tvilstrinnet av regnskapet.

I tretrappene lar vi oss distrahere av en søt inskripsjon: «Nina & Arild 8.5.94», står det med ti år gamle bokstaver og tall. Og like under, helt ferskt: «8.5. 04». Gratulerer med tiårsjubileet, Nina & Arild!

- Ka ble det?

På toppen, ved pilen, sitter en gruppe lystige pensjonister og synger «Kjerringa med staven» - og forbifykerne Sonja og Christin som nysgjerrig venter på tallet vi har med oss til topps.

— Ka ble det?

De vil være de første som får vite hvor mange trinn Stoltzekleiven egentlig har.

Vi teller og teller, regner og finregner. Trekker fra noen tvilstilfeller og legger til noen sikre.

Syvhundreogåttiåtte? sier vi spørrende og ser på medtelleren.

— Vi får telle litt på vei nedover også, sier han.

TELLER: Midtveis i Stoltzekleiven – vi teller fire sikre og ett tvilstilfelle.<p/>FOTO: HELGE SUNDE
PÅ TUR: – Dette er stigning, ikke trapper, sier turvenninnene Christin Ottesen (t.v.) og Sonja Landro.<p/>FOTO: HELGE SUNDE