ANNE-GRETHE DAHL

Arne Flaktveit (67) har bodd hele sitt liv på Flaktveit i Åsane og har mange lokalhistoriske perler å riste ut av anorakkermet. I går formidlet han gode lokalhistorier til rundt 50 nysgjerrige turgåere som hadde møtt opp ved Ulvedal Torg for å være med på Åsane Historielags bydelsvandring på Flaktveit.

På vei ned bakken mot Flaktveit skole stopper den lommekjente og peker ut i buskaset mot Ulvhøyen og Flaktveitveien og bortenfor der igjen:

— På 50-tallet ble det bygget ny vei rundt Hjortland. Bøndene i området hadde 65 dagers årlig plikttjeneste til å arbeide på veien. Hadde du hest og kjerre, gjaldt den for én person. Da slapp du unna med halve tiden, humrer han.

Opp, ned og rundt en sving

Som en lang hale følger flokken etter Flaktveit'en. Han går foran med raske skritt, gestikulerer litt, stopper litt - og fortsetter så i samme forrykende tempo.

— Ned gjennom Bekkjaliane her var det mye fisk. Pleide ikke du å fiske her, Ola? roper han inn i flokken.

En mann nikker og smiler. Er brått tilbake i guttedagene. I dag er både vannet og myren borte.

— Var det denne traseen de hadde planer om å legge Vossabanen?

— Nei, jeg har aldri hørt snakk om jernbane til Flaktveit. Ikke bybane en gang, he he, svarer «orakelet fra Flaktveit».

Sauene åt opp tulipanene

Dagmund Flaktveit, Arnes lillebror, er også med på turen. Midt i Flaktveitåsen borettslag stopper han og forteller:

— Samtidig som borettslaget hadde ett av sine første møter her i 1981 eller -82, åt «Nils»-Ola Flaktveit sine sauer opp alle tulipanene og de andre blomstene som borettslaget nettopp hadde plantet. Ja, det var tider det, flirer han og ser utover de velstelte hageflekkene i dagens borettslag.

— Denne bakken het Kjeklestykket før i tiden. Det var nemlig så mye fin lyng her, og fordi det var utmark hadde alle tilgang til området. Alle eide liksom alt, og lyngen ville alle ha. Derfor kranglet - eller kjeklet - de om hvem som tok for mye lyng, forteller Arne.

På nye gamle stier

Kråvasslia er unnagjort. Flokken er på vei mot Hjortlandsdalen. Langs Kråvatnet og Hjortlandsstemma er Ingebjørg Hjertaas og Asbjørg Blindheim kommet i snakk med hverandre:

— Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har vært på tur innover her. Før i tiden kunne jeg gå på ski helt fra Blindheim og opp til Vareggen. Nå er det så mange hus her, sier Asbjørg og nikker mot rekkehusene som er bygget de siste tiårene.

— Gurimalla, jeg visste ikke at det gikk an å gå denne veien. Her skal jeg jammen santen gå på tur flere ganger, utbryter en eldre dame i pur henrykkelse.

— Det er det som er så fantastisk flott med sånne bydelsvandringer. Man oppdager steder og veier man slett ikke har vært klar over, sprudler Marianne Herfindal Johannessen, leder i Åsane Historielag.

Spøkelse på høylys dag

Ved Hjortland gård er det tid for kaffepause hos Harald Hjortland. Han har dekket på i det gamle grisehuset. Og har kaffen klar.

Det surrer i stemmer. Alle har noe å fortelle sidemannen. Lokalhistoriske perler risler gjennom luften. Vi får høre om Harald i dalen, Emil imellom, Magnus'en og Mons'en helt innerst. Men så:

— Nei, skal vi hjem til middag må vi nesten gå videre, sier Arne og loser gjengen inn på den nye tur- og rideveien. Så bærer det opp bakken til Breimyra skole. Og videre opp gamle Uravegen.

— Det sies at det spøker her, sier Flaktveit'en og stopper midt i bakken.

— En tysk soldat fór visstnok utfor her, og det er han som går igjen.

— Det må jeg fortelle klassen min. De går ofte her, og dette tror jeg ikke de har hørt før, sier Kari Naustdal. Hun er lærer ved Li skole og synes bydelsvandring i nærområdet er helt topp.

Men nå vil Arne Flaktveit hjem til middag. Tre timers vandring får være nok. Han tar bakken med sjumilssteg. Og borte vekk er han.

Flokken deler seg og går hjem, hver til sitt. Litt klokere enn da de gikk hjemmefra.

Har du lyst til å melde deg inn i Åsane Historielag, kan du enten sende e-brev til aasane.historielag@broadpark.no eller skrive til Åsane Historielag, postboks 200 Eidsvåg, 5876 Bergen.

VISSTE DERE AT ...?: - Foran oss ligger Flaktveit skole med tilhørende idrettshall. Visste dere forresten at skolen og hallen er privateid og at kommunen kun leier lokalene? spør Arne Flaktveit. - Ja, kommunen har jo ikke råd til noen ting lenger, mumles det i forsamlingen.
LÆRERIKT: Lokalhistorie er noe som opptar både gammel og ung. Her loser Arne Flaktveit (til venstre) de lydhøre turgåerne gjennom Ulvedalen og Ulvhøyen på Flaktveit. - I gamle dager kalte de det for Nordpå, Nedpå og Bortpå borti høgget her, forteller han.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH