— De siste tyve årene har SV vært partiet for jenter på allmennfaglig studieretning, mens Frp har stått spesielt sterkt hos gutter på yrkesfag. Mellompartiene har stått veldig svakt, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Nå har mønsteret snudd, og unge vender i større grad ryggen til fløypartiene. Valgforskeren forklarer at Ap og Høyre med sine store ungdomsorganisasjoner alltid har vært nokså populære hos de unge. Men ved kommunevalget for to år siden tok det av. At Ap og AUF fikk økt oppslutning i kjølvannet av 22. juli var ventet, men nå seiler også Høyre frem.

Vi snakker om «en sykt seriøs ungdomsgenerasjon». I dag går veien til et lykkelig liv gjennom utdanning. Nå handler ungdomstiden om disiplinering, ikke om opprør.

— Blant gutter har det nok blitt kulere å si man stemmer Høyre enn Frp. Da kaster du Jens, liksom. Ungdommen får med seg at det står mellom Jens og Erna, sier Aarebrot.

Sterke valgvinder

Også valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) merker vinden fra Høyre.

— Slike valgvinder har alltid større utslag hos førstegangsvelgerne, sier Bergh.

Leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, mener å ha forklaringen:

— Jeg tror de fleste som vokser opp i Norge synes Norge er et godt land å bo i. Da er det ikke attraktivt med radikale partier som vil ha radikale endringer. Det blir ingen revolusjon med Erna Solberg, sier han.

- Seriøs ungdom

Nytt ved kommunevalget for to år siden var at forskjellen på de unge og de eldre velgerne nesten var visket ut, forteller Bergh. Det samme vil skje i år, spår han og kollega Guro Ødegård ved ISF.

— Barna deler felles kulturelle referanser med mor og far. De er bokstavelig talt på nett med foreldrene, sier Ødegård og fortsetter:

— Vi snakker om «en sykt seriøs ungdomsgenerasjon». I dag går veien til et lykkelig liv gjennom utdanning. Nå handler ungdomstiden om disiplinering, ikke om opprør.

Kommunevalget i 2011 skilte seg også ut fordi valgoppslutningen blant førstegangsvelgerne økte for første gang på flere tiår. Forskerne mener det henger sammen med terrorhandlingene 22. juli.

— Det blir interessant å se om det kun var et øyeblikksengasjement eller ei, sier Ødegård.

- Ikke «in» å stemme SV

Frank Aarebrot forteller at den største endringen i stemmemønsteret til de under 30, er orienteringen bort fra fløypartiene, og da i hovedsak SV.

— Det er ikke «in» å stemme SV lenger, hevder han.

I tillegg til at ungdommen er blitt likere foreldrene sine, mener valgforsker Bergh at også partiene er blitt likere hverandre.

— SV fremstår nok som for likt Ap. Og man kan si det samme om Frp, som har moderert seg for å tilpasse seg en regjering med Høyre, sier Bergh.

Norge i rødt, grønt og blått

Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, er ikke overrasket over Aarebrots konklusjon.

— Trenden i norsk politikk er at Ap og Høyre vokser på bekostning av alle andre partier. At trenden også gjelder for unge velgere, er ikke sjokkerende, sier han.

Men SU-lederen innrømmer at han er overrasket over at miljøpartiet SV mister unge velgere som er opptatt av miljø.

— Her må vi ta et krafttak, sier Halse.

De tre valgforskerne BT har snakket med, mener Miljøpartiet De Grønne (MDG) er en av hovedårsakene til at miljøvelgerne svikter SV. Men Halse hevder han ikke er bekymret:

— MDG er for meg et hippieparti for spesielt interesserte. Når valgresultatet tikker inn, er jeg sikker på at SV er større, sier SU-lederen.

Talsperson i MDGs ungdomsorganisasjon Grønn Ungdom, Ingrid Ophaug Dahl fra Os, synes «det er deilig å kunne skape litt kaos i det politiske Norge».

— Vi har samme politikk som moderpartiet vårt, i motsetning til alle de andre ungdomspartiene. Vi er et fresht innslag, sier hun.

1012451_206587706174100_1842498206_n.jpg