• Kor mange trær e' det her på Fløyen, egentlig? - Hva er forskjellen på en skogmester og en skogvokter? - Når skal vi spise?

Valget av utfluktsdag kunne ikke vært bedre. Blå himmel, klar luft, tørre stier, fuglekvitter.

Etter å ha lært om «Den levende skogen» i klasserommet, ville 5A og 5B på Li skole ut, ut, ut og se hvordan det virkelig er. Fløyen ble stedet, og nå står skogmester Axel Ingvaldsen klar ved trollet for å guide mellom stier, sletter og trær.

Ingen løver i dag

Litt maur i buksen har de, 10-11-åringene som står parat med sekker og turtøy.

— Hei, jeg er skogmester i noe som heter Bergens Skog- og Træplantingsselskap. Det er vi som har plantet alle trærne her på Fløyen og laget alle veiene, sier Axel Ingvaldsen og ønsker velkommen til tur.

Skogmesteren forteller at for hundre år siden fantes det ikke et eneste tre her oppe.

— Kor mange trær e' det her no, då? vil en gutt vite.

— Det er det ingen som vet helt nøyaktig. Vi teller i kubikk, og her i skogen er det femti tusen kubikkmeter med skog, forklarer Axel.

På tide å gå inn i granskogen.

— Jeg håper det er løver her! hoier en gutt, smiler lurt og hopper bortover på mose og kongler.

— Vel … men løvetenner er det kanskje? bemerker en jente noe veslevoksent.

Kikkert, saft og kongler

— Her på Fløyen er det ti forskjellige sorter gran. Er det noen som vet hvor gammel en gran kan bli? Spør skogmesteren, som får mange ivrige svar. Den kan faktisk bli fem hundre.

Alle får beskjed om å plukke med seg et par kongler hver til neste stopp.

— Jeg putter ikke konglene i lommen. Vil ikke at det skal vokse trær der, heller, sier en kar.

Ungene spretter som ekorn gjennom skogen. Klapper passerende hunder, ser litt på Pokèmonkortene sine, finner en stokk, noen tar med en grein, prater, synger litt, tar en saftpause, ser i en liten kikkert.

— Jeg tror jeg vil bli journalist når jeg blir stor. Nesten som Lois Lane, sier en av jentene.

Bergens største tre

Vi ramser opp Byfjellene. Vi får se et tre som er delt i to av lynet og hemlokkgraner med vridde trestammer (ingen vet hvorfor de er slik). Vi stopper opp ved byens, kanskje Norges største tre, plantet i 1895, fire meter i omkrets og 44 meter høyt.

— Det var grådig fint!

— Her må dere ta foreldrene med og vise, sier skogmesteren.

Runden er snart ferdig, buksemaurene begynner å roe seg.

— Er det noen som vet hvilket tre dette er? spør skogmesteren på nest siste stopp.

Mneeei, ingen vet. Bjørk, kanskje, eller eik eller osp?

Bøk, forteller Axel. Opprinnelig ikke fra Norge, men vikingene tok dem med fra Danmark for tusen år siden.

— Kom de med Danmarksbåten, då?

Idet vi nærmer oss byen, kommer Karina Eide (10) med et forslag.

— Vet du hva, jeg har en liten idé til overskrift på saken din. Den kan hete «Gøy på Fløyen».

— Så du har hatt det gøy i dag?

— Jaha! Det var gøy med konglene og å gå på tur og lære om trær, smiler hun og plukker en liten, gul blomst. Gøy på fløyen, garantert.

SKOGMESTEREN FORTELLER: Litt av hvert om skog og trær kunne de fra før, klasse 5A og 5B på Li skole. Men elevene lærte mye nytt og spennende av skogmester Axel Ingvaldsen da de gikk på oppdagelsesferd på Fløyen onsdag.
FOTO: ØRJAN DEISZ