— Oooaah – vi går rett til bunns!

Elevene i klasse 5A ved Hanøy skole på Askøy gjør store øyne i det vi stuper utfor det 1000 meter dype Storegga-raset på Nordsjøens bunn.

Klassen er utstyrt med 3D-briller for å følge gassledningen til Ormen Lange på dens tredimensjonale ferd fra Nordmøre-kysten og 12 mil ut i havet. Riktignok befinner vi oss hos Hydro på Sandsli, men teknikken gjør både ingeniører og elever i stand til å følge havbunnens kløfter med stor presisjon.

To ukers læring på to timer

Lærer Gaute Auflem Lillesund hadde ikke forventet et så håndfast resultat da han gikk ut i BT for to uker siden.

– Dette er mer enn forventet. Bare så synd det måtte et avisoppslag til for å få gjennomført det. De fleste skoler har ikke råd til nye bøker, og slett ikke til eksperimenter og utflukter, sier han.

Bakgrunnen var Statoil-sjef Helge Lunds klagemål over norsk skole. Han mente det var for lite satsing på realfag og for mye kos i skolen. Norsk olje- og gassnæring trenger flinke realister i fremtiden hvis vi skal opprettholde hegemoniet som oljeland. Og da nytter det ikke at alle vil studere samfunnsfag eller bli kunstnere.

– Vi må sette trykket inn tidlig, sa Lund.

Det samme mener Lillesund, men da tror han næringslivet må være med og ta ansvar. En fattig skole mangler ressursene som trengs for å gjøre elevene entusiastiske over realfagene.

– Jeg ville brukt to uker i klasserommet på å formidle den kunnskapen elevene har fått her på to timer, sier Lillesund.

Fikk eksperimentdag

Det var assisterende direktør Leif Lømo i Hydro som reagerte på BT-intervjuet med Lillesund. Lømo er engasjert i opprettelsen av Bergen Vitensenter, som skal åpne neste år. Men også før den tid ønsker Hydro å gi et undervisningstilbud til skoleklasser. Derfor fikk Askøy-læreren et gavekort på en eksperimentdag for hele skolen.

En gang før sommerferien – trolig i juni – vil et vogntog fra Vitensenteret i Rogaland parkere utenfor Hanøy skole. Inni traileren finnes utstyr for 80 forskjellige eksperimenter. Da vil alle elevene få mulighet til å utforske naturvitenskapens hemmeligheter – ikke minst mulighetene til å produsere smell og fargerike kjemiske reaksjoner.

– Målet er å inspirere og motivere elevene. Det må vi gjøre før de blir studenter. Vi må så noen frø for å vekke interessen, sier Lømo.

Smøreolje og slalåmbakke

Hydros frø falt neppe på steingrunn hos Askøy-elevene, selv om nettopp sandstein var neste post på programmet. Ved å studere prøver hentet opp fra 1800 meters dyp kunne elevene både se og lukte oljen.

– Det lukter svidd bildekk, konstaterer en av elevene.

– Nei, det er akkurat som smøreolje, mener en annen.

Tilbake i 3D-hulen er elevene på oljejakt i Barentshavet. Om 20 år er det kanskje nettopp der noen av dem vil ha sin arbeidsplass.

Jens Grimsgaard viser hvordan geologene kan bruke dataprogrammet til å isolere forekomster av gass og olje. Resultatet blir en buktende blå form under havbunnen.

– Hva likner dette på? Hvis dere for eksempel er i et fly og ser sånt på bakken?

En nølende hånd går opp i været:

– En slalåmbakke?

Knut Strand