HILDE KRISTIN STRAND

— Dette er alt vi har igjen, sier Åge Foss fra Strandens grend velforening og peker på en grønnmalt benk og et lite blomsterbed med utsikt ut mot Askøy.

Da Foss flyttet til området i 1982 hadde han utsikt til sjøen i flere retninger. Han kunne fiske fra Svineryggen og se på fyrverkeriet fra gangbroen ved Amalie Skrams vei. Siden har kommunen solgt tomter til private og gitt byggetillatelse slik at høye hus har poppet opp. Velforeningen er frustrert.

— Vi har skrevet så mange brev til kommunen og kommet med forslag til reguleringsplan, men føler at vi ikke blir tatt på alvor, sier Åge Foss.

Nye, høye bolighus

I forbindelse med utbyggingen av Sandviken brygge hadde velforeningen leserbrev på trykk i BT og protesterte mot utbyggingen. Det hjalp ikke. Nå er det snakk om at det skal bygges høye bolighus som vil stenge for utsikten fra husene i Sandviksveien 160-190.

— Utbyggingen skjer litt i rykk og napp. Det er vanskelig å gjøre noe. Men vi føler at allmennhetens interesser ikke blir ivaretatt.

Åge Foss og Anne Irgens, også hun fra velforeningen, understreker at de ikke har noe imot dem som bor i de nye husene. De ønsker heller ikke å gå på deres private område. Det eneste de ønsker seg er litt tilgang til sjø og sjøutsikt.

Sammen med Åge, datteren Karoline Eikeland Foss (13), Anne og hennes datter Maria Irgens Blakstad (11 ½) legger vi ut på tur via Christinegården borettslag og Sandviken Brygge til Måseskjæret for å se hvor mye sjøutsikt som fremdeles er tilgjengelig.

Første hinder: Skilt

Der Christinegården borettslag ligger var det tidligere en gammel villa. Fra knausene på nedsiden kunne man nyte utsikten mot Askøybroen. Nå er området rundt huset fint opparbeidet med plen, trær og sitteplasser. Det er bare ett problem: Et skilt sier at vi som ikke bor her ikke har adgang til herligheten. Vi prøver likevel, går rundt huset og ser utover fjorden.

— Vi blir jaget dersom vi er her. De som bor her kommer ut på verandaen og kjefter. Det er litt ekkelt, sier Karoline.

Det tar ikke lang tid før vi skimter noen i vinduene, så turen går videre.

Andre hinder: Nye etasjer

Fra gangbroen ved Amalie Skrams vei kunne man tidligere se både store skip og stundom fyrverkeri. Nå ser man rett inn i en vegg. Husene på Sandviken Brygge skygger for utsikten. Det samme gjør Hotel Sandviken Brygge.

— Det er positivt for nærmiljøet at det er kommet en kafé her. Men bygget er blitt høyere, sier Anne. Hun er landskapsarkitekt, og ikke veldig imponert over hvordan man bygger i området.

— Det er feil dimensjoner og forflatning av kulturlandskapet. Man sprenger bort alt som er naturlig, sier Anne.

— Dersom alle byggene hadde vært som det på Svineryggen, hadde det vært spiselig, legger hun til.

Tredje hinder: Hengelås

Åge misliker at det er kommet leiligheter på Svineryggen. Tidligere pleide han å fiske derfra. Men han og Anne er enige om at det ytterste huset er det som tar minst av utsikten.

Når vi går langs sjøkanten mot Sandviken Brygge blir vi møtt av et gjerde med hengelås. Vi smyger oss på utsiden og ser ned i sjøen. Et feiltrinn nå, så har vi tapt.

Vel fremme møter vi en ny brygge med båtplass og trapp ned til sjøen. Den kan alle bruke.

— Jeg ser for meg at dette kan bli en samlingsplass. Her tror jeg guttene mine hadde likt å bade og vise stupetriksene sine, sier Anne fornøyd.

Vi krysser broen til Måseskjæret. «Det bygges for mange gjerder og for få broer», står det på et skilt som er lagt ned i bakken.

Fjerde hinder: «Ikke for uvedkommende»

På Måseskjæret blir vi møtt av et skilt som sier at dette er privat område, og her har vi ingen adgang. Ifølge reguleringsplanen for området skal allmennheten ha adgang til et utsiktspunkt på skjæret. Det finner vi ikke. På den ene siden blir vi møtt av et gjerde, og den andre siden av skjæret ser også veldig privat ut. Der ligger det flere båter.

Verken Anne, Åge eller jentene pleier å ferdes her ute.

— Vi føler oss ikke vel, vi føler at vi trakker på privat område, sier de.

Vi snur og går tilbake mot Strandens grend. Der venter den grønne benken og utsikten mot Askøybroen enn så lenge.

— Nå går vi opp i Stolzekleiven når vi vil se sjøen, legger Foss.

<b>DETTE HAR VI IKKE LOV TIL:</b> Ifølge skiltet på treet er det å gå rundt husene i Christinegården borettslag og nyte utsikten over sjøen, forbeholdt dem som bor der.<p/>
<b>LOKAL BADESTRAND</b><b>:</b> Om lag tre meter bred er den lokale badestranden i Strandens grend. Karoline og Maria er blitt så store at de bader i Sandviken sjøbad, men for de aller minste er det ikke så mange alternativ.
<b>ET AV MANGE HINDER:</b> Langs veien fra husene i Strandens grend i Sandviksveien og til Måseskjæret møter man mange skilt om privat område. Dette ved Sandviken Brygge er et av dem.
<b>- UBEHAG:</b> Det ble ikke som ventet. Da det var snakk om å bygge på Måseskjæret ble det sagt at det skulle komme badestrand som alle kunne bruke, sier Åge Foss og Anne Irgens. Nå føler de at de ikke har noe på skjæret å gjøre.
<b>PARADOKS:</b> Dette skiltet møter man på broen over til Måseskjæret. Vel over på den andre siden møter man et skilt som sier «Uvedkommende ingen adgang».