Fredag skal regjeringen legge frem ny Nasjonal Transportplan; Norges utviklingsbibel, et veikart for fred og ufred. Da får vi kanskje vite hvilken vei regjeringen mener fergefri E39 skal gå; midtre trasé og gigantbro over Bjørnafjorden, eller indre trasé og en klassisk tunnelrute gjennom Fusa.

Skal vi velge broløsningen og forsterke gullregnet over gullkysten? Eller skal vi spre edelt metall der det nesten bare finnes gråstein fra før?

Det er en monumental avgjørelse, som vil prege utviklingen i Hordaland i mange tiår fremover, om den kommer, da.

KAMPEN OM TRASÉVALGET har forsterket de politiske skillelinjene, mellom det blå kystbeltet og de rødgrønne fjordene. Trasévalget har fått sin egen tyngdekraft; valget må skje nå, straks, med en gang. Hvis ikke, vil Hordaland dø av KOLS, infarkt og demens.

Hordaland er skapt av en utålmodig Vårherre med alt for grovt og sløvt verktøy.

Sakens dynamikk krever en nesten ulekker konsensus. Det er lite rom for å bremse.

Derfor er det på tide å ta en roadtrip. Cruise litt. Tenke seg om. Se hvordan det egentlig ser ut, fra Gullkysten til de mørke fjordene.

Jeg sitter i fotografens putrende Audi på Krokeide fergekai og studerer fylkeskartet. Hordaland er i utgangspunktet et umulig sted for stamveibygging. Hordaland er skapt av en utålmodig Vårherre med alt for grovt og sløvt verktøy.

Fylket er preget av enorme forskjeller. Langt over halvparten av alle hordene bor i Bergen og nabokommunene. Langs kysten er det olje, gass, laks, skipsbygging og full fart. I indrefylket er det vannkraft, subsidiert tungindustri, masse turister, men få fastboende.

Det er egentlig rått parti. Men gjennomgående motorvei trenger ikke alltid være veien til saligheten. Derfor drar vi til Austevoll, lengst vest på gullkysten; permanent fastlandsfritt, men svært velstående.

AUSTEVOLL: Hardt arbeid, høy risikovilje og konkurranseinstinkt har gjort DOF-systemet til et internasjonalt og svært lønnsomt konsern. Arne Møgster er sjef for Austevoll Seafood. - Kanskje det er ein fordel at me ikkje har vore landfaste, sier han.
ROAR CHRISTIANSEN

AUSTEVOLL, 4838 INNBYGGERE. I andre etasje i Alfa-bygget på Storebø står sjefen i Austevoll Seafood og peker på en gullmedalje.

Arne Møgster er bare 37 år gammel, men har allerede betydelig ansvar i det innbringende DOF-systemet, som hans far Helge var med på å grunnlegge.

Gullmedaljen vant Arnes oldefar Rasmus Birkeland.

I 1920 seilte han og en gjeng andre austevollinger til Sommer-OL i Antwerpen i en 12-meter, seiret på ren vilje og erfaring, og seilte hjem igjen.

Det er en sterk symbolikk i dette. Austevollingen har et formidabelt konkurranseinstinkt, formet av vilt hav, mye vær og lang avstand. «Kultur for hardt arbeid», kaller Møgster det.

— Då sildo forsvant på 1960-talet, la me ikkje ned. Me berre kneip igjen, og heldt fram å fiska, forteller Møgster.

Og legger til:

— Kanskje det er ein fordel at me ikkje har vore landfaste.

TYSNES, 2736 INNBYGGERE. For å dra fra Storebø til Uggdal, må du en lang sving nedom Stord, via to ferger og en kronglevei for å komme til dette kompromisset av et bygdesentrum.

TYSNES: På Ma-Ka Kafé på Uggdal er det klare meninger om E39. Ny vei over Bjørnafjorden vil gi helt nytt liv til kommunen. Fra venstre; Else Marit Særsten, Monica Utne og Johanne Gurine Hope.
ROAR CHRISTIANSEN

I resepsjonen på kommunehuset ligger en brosjyre med den befalende tittelen: «Flytt heim til Tysnes.» Essensen i budskapet er at det går fint an å kombinere hus på Tysnes med jobb i Nordsjøen. Det høres nesten litt desperat ut.

Ma-Ka Kafé har glimrende rekesmørbrød, og en fin tekst på tavlen bak disken. «De fleste av livets skygger skyldes at vi selv står i veien for vårt eget solskinn», står det.

Tysnes er lei av å være i skyggen. E39 er et svært tema her. Else Marit Særsten, som jobber ved dagsenteret, forteller at mannen hennes tar halv seks-fergen hver morgen for å komme seg på jobb i Bergen.

Hun håper broen over Bjørnafjorden kommer. Tysnes vil bli et bedre sted, med mer aktivitet, mer folk.

— Vi har ventet i 40 år. Det er nok nå, sier hun.

FUSA, 3818 INNBYGGERE. For ett år siden var allesikre på at nye E39 skulle gå denne veien. De fleste mente at kryssing avBjørnafjorden var en utopi, og at denne parodien av en krøkkevei fraLygrepollen til Kilen fortjente en seriøs avløsning.

Men så ble Bjørnafjord-broenløftet øverst på Statens vegvesens favorittliste av sterke næringsinteresser påStord, og hele det politiske ytre Hordaland snudde ryggen til indre trasé.

For Fusa var broen var ensklitakling, et bakholdsangrep. Midtre trasé er totalt chic nå, Fusa liggerforlatt i slagskyggen.

Vi svinger nedom kaien påNordtveitgrend, der H.E. Nordtveit Skipsbyggeri holder til. Daglig leder OddTveit forteller at veien hit kom først i 1970. Han mener det står svært mye påspill for Fusa og indre Hordaland.

— Det er nok siste sjansen foross, dette her. Kjem ikkje vegen no, blir det ikkje i mi levetid.

På andre siden av vågenproduserer bedriften L. Hjertnes AS takstoler, som skal transporteres medlastebil til hele Vestlandet. På denne veien er all ferdsel risikosport,forteller leder Hans Hjertnes.

— Me fekk litt asfalt i fjor, men elles har det ikkje skjedd noko sidan1980-talet, sier han.

ULLENSVANG, 3403 INNBYGGERE. Rv. 13 langs Sørfjorden er etrevynummer, en latterkule, et monument over elendig planarbeid og skrøpeligpolitisk gjennomslag. Vi ruller inn til Hotel Ullensvang etter en svimmelsisteetappe.

ULLENSVANG: Hotelldirektør Edmund H. Utne mener diskusjonen om E39 tar for lite hensyn til Hardangers fremste næringsvei; natur, kultur og turisme.
ROAR CHRISTIANSEN

Hotelldirektør Edmund Utne ersvært opptatt av vei, men virker ikke kravstor. Det eneste han ønsker seg nå,er at Rv. 13 blir såpass at den kvalifiserer til gul midtstripe.

For Hardanger har fåttHardangerbro, og ny vei gjennom Voss og Kvam kommer til å knytte indrefylketmye tettere til bergensområdet. Hardanger har til og med klart å stoppe denforstemmende folketallsnedgangen.

Utne advarer likevel sterkt motden ensidige satsingen på gullkysten. Fylket må passe på så ikke Bergensutviklingsområde blir for snevert, at mange titalls milliarder kroner pumpesinn der det knapt er plass til mer vekst. Der næringslivet er innrettet motressurser som kan få sin nedgangstid om 40-50 år; olje og gass.

Og så er han svært opptatt av atHardangers fremste næringsvei er glemt i hele E39-regnskapet; natur kultur ogturisme. En næring som genererer en milliard kroner i året, men som knapt gårfor en fjerdedels maskin.

— Det er så stort potensial herinne. Vi burde være mer opptatt av å knytte alle regionene bedre sammen. Allemå få ta del i verdiskapningen, sier han.

MENS VI SVEVER hjemover i etTidemand og Gude-maleri som skifter fra oransje, til kveldsrosa, til lilla, tilblått og nattsvart, tenker jeg mye på det hotelldirektøren har fortalt.

Hordaland er i startgropen fornoe stort, og vi trenger kanskje en uvant overordnet tanke, en idé som kanbinde hele fylket sammen, spesielt den selvtilfredse gullkysten og detskinnmagre fjordlandet.

Akkurat nå ser indre trasé forE39 ut til å være det nærmeste vi kommer en slik idé. Men E39 har satt det rikeytre Hordaland på speed, vegvesenet sitter på gasspedalen, og det spørs om Fusaoverlever fredagen.

LUKKSUNDET: Her, eller over Reksteren? Ny E39 vil føre til store endringer i topografien i Midt- og Sunnhordland. Det er enorm spenning før ny NTP fredag.
ROAR CHRISTIANSEN
BALDERSHEIM: Langt der ute, omtrent der fergen ligger, vil Statens vegvesen og samtlige kystkommuner bygge fem kilometer bro. Fusa vil bli liggende stille i skyggen.
ROAR CHRISTIANSEN