— Her mangler bare spirtlukten, sier Verlyn Anderson.

Han står mitt inne i det vesle legehuset han ble undersøkt i som liten. Den gang sto huset i Rothsay i Minnesota, USA. Nå er det plassert på Radøy i Nordhordland.

Norskamerikaneren Anderson har med seg et helt reisefølge som besøker Utvandringsfestivalen på Sletta på Radøy. Sammen med det lille huset til Andersons barnelege står et knippe andre hus som er hentet over sjøen fra USA. De danner en norskamerikansk oase på Sletta, sammen med emigrantkirken som har lidd samme skjebne som husene.

— Jeg har bodd like ved det huset der, utbryter Anderson og peker på et større hus med tittelen «Townhall» over døren. Isin tid var det et slags kommunehus med et lite påbygd fengsel. Anderson forsikrer at han aldri har sett fengselet fra innsiden mens det var plassert i Amerika.

— Men jeg tror noen av slektningene mine har det, sier han.

Komplott

For fjerde år på rad holder Verlyn Anderson foredrag på Utvandringsfestivalen. I år snakker han om hvordan språket har utviklet seg fra de første nordmennene emigrerte «over dammen».

— I begynnelsen utviklet språket seg til en god blanding av norske og engelske ord, sier Anderson før han begynner å snakke en blanding av amerikansk og bredt østlandskinspirert norsk. Han stammer nemlig fra Ytre Enebakk.

Andersons foreldre bruker blandingsspråket når de snakker norsk. Da de besøkte Norge, hadde han ikke hjerte til å avsløre at de ikke snakker «ekte» norsk, så han iscenesatte et lite komplott.

— Jeg sendte en liste med alle ordene foreldrene mine blander inn i norsken sin. Alle slektningene våre i Norge pugget disse, og brukte dem under hele norgesbesøket. «Bil» ble for eksempel byttet ut med «carnasj», forteller luringen som har sine røtter i Norge.

Berikende

Ildsjel i Utvandringssenteret og medarrangør av festivalen, Asbjørn Ystebø, sier det er berikende å studere sin egen historie ved å finne informasjon om forfedrene.

— Det handler om identitet. Jeg tror det ligger et ønske i alle om å finne sine «kulturelle tråder», sier Ystebø før han ivrig begynner å fortelle noen fremmøtte om emigrantkirkens historie.

Cowboyhatt-faktoren har foreløpig vært ganske liten på festivalen.