— Ikke helt bra, sier Atle Kleppe. Vi har hanket driftssjefen i kommunens vegetat med på en rusletur på brostein i området mellom Skuteviken og Skansen. For å se nærmere på hvordan beboere steller med gategrunnen i smauene og tunene sine. Tun med brostein de har fått servert på sølvfat av en raus kommune.

«En pen by er en glad by», står det på den blå t-skjorten til driftssjefen.

Han blir ikke like glad over alt han ser.

— Hvor er det blitt av den gode, gamle lørdagskostingen, den ville holdt det meste av ugresset i sjakk, sukker han.

— Kommunen bruker femten millioner i året på brosetting - det koster to tusen kroner for hver kvadratmeter.

Han bare nevner det, driftssjefen.

Husene vi spaserer forbi er velholdte, bevares. Men langs husveggene får ugresset gro ubekymret mange steder.

TRULS E. AASTVEDT

— Fem minutters luking ville gjort underverker både her og der, konstaterer Kleppe.

Hurra i stemmen

Vi kunne like gjerne valgt et nesten hvilket som helst strøk der kommunen de siste 15-20 årene har lagt ned nitid arbeid og mange penger på å brolegge veier, plasser og parker.

Det begynte i Marken. Deretter fikk både Stølen, Skuteviken, Nordnes, Engen, Nedre Nygård og området bak Fløibanen sitt.

Praktfull brostein, lagt med stødig hånd av byens brosteinskunstnere.

Men ofte forsømt av nabolagene.

— Her har de vært flinke, du kan se at de er interessert i å holde det fint, de koster og luker, sier Kleppe med hurra i stemmen da vi starter ugressvandringen i Bøkkergaten i Skuteviken.

Tommelfingerregelen for vedlikehold er at kommunen har ansvar for å reparere, mens grunneiere er pålagt å «sørge for renhold av fortau eller gate eller veg til dennes (grunn, bygning eller offentlig sted) midtlinje eller av plass til 6 meter fra eiendommen hvis ikke renholdet er overtatt av kommunen.»

— Og luking hører med, opplyser Kleppe. Strengt.

Dette kan han på fingrene, driftssjefen.

Ros til kommunen

Vi svinger inn Skutevikens tverrgate og går oppover den praktfullt brolagte Skuteviksveien.

— Kommunen fortjener at folk som bor her gjør en innsats for å fjerne ugress langs husene og mellom brosteinen, sier en av Skutevikens urinnvånere til oss.

Han er imponert over kommunens vilje til å bevare Bergen som en brosteinsby, men er mildt opprørt over hvor mange huseiere og leieboere som gir blaffen i ugressjungelen.

— Beboerne burde jo være overlykkelige over at kommunen har gjort det så flott for dem. Men slik det ser ut enkelte steder, skulle vi knapt tro det finnes velforeninger og dugnader, sukker en av Skutevikens sønner.

Grønsken får gro

— En del av likegyldigheten skyldes nok den økende hyblifiseringen, antyder Kleppe idet vi krysser Nye Sandviksveien mot Stølen.

Flere steder sklir vi på grønsken som har fått lov til å gro frem mellom brosteinen. Det var den kostingen, ja!

— Her er det behov for dialog med kommunens folk, sier Kleppe etter at vi har passert ned brosteinshimmelen i Søndre Kleivesmauet og kommet til sørenden av Nedre Stølen.

En idyllisk liten benkeplass er helt «nedsnødd» av ugress og en stor blomsterkrukke skriker etter grønne fingre.

— Dersom folk tar en økt selv, kommer vi og henter avfall, lover Kleppe.

— Men se på dette flotte bedet, peker han. Vi er i Wesenbergsmauet. Perlene er også mange, heldigvis.

Men ikke i Repslagergaten som vi sneier innom på returen til Skuteviken.

Gjennom villniset.

OVERGORDD: Driftssjef Atle Kleppe i kommunens vegetat liker ikke det han ser. FOTO: KNUT STRAND