Havbruksbiolog Rune Stigum Olsen jobber i SalmoBreed AS på Bontelabo, et av verdens største avlsselskap for atlantisk laks og regnbueørret. Han sendte for syv uker siden et brev til kommunen og tilbød 500 til 1000 regnbueørret årlig gratis, som et tiltak for å få liv i vannet igjen. Det ble også skissert en tiltakspakke og bedt om et møte, men tilbakemeldingen fra kommunen er ennå ikke kommet.

Algevekst

— Smålungeren er i total økologisk ubalanse. Det er mye stingsild der og den spiser det som er av krepsdyr, såkalt zoo-plankton. Derfor er det ingenting som beiter på planteplanktonet. Det, sammen med litt saltvannsinnsig, er grunnen til at vi tidvis får slik enorm algeoppblomstring som vi hadde i høst, sier han.

— Ved å sette ut fisk som kan beite på stingsilden kan vi forholdsvis raskt få orden på vannkvaliteten. Men problemet er at vannet har et visst saltinnhold og det fungerer dårlig for ørreten. Det siste vi vil gjøre er å sette ut fisk, og deretter se at den flyter med buken i været etter noen dager.

— Hvor dette saltvannet kommer fra er ikke sikkert. Allerede i 1993 skrev professor Petter Larsson en rapport som pekte på utfordringene i vannet, og på hva som burde gjøres. For oss utenforstående kan det virke som om svært lite er blitt gjort i løpet av disse 13 årene, sier Stigum Olsen.

Gammelt saltvann?

Professor i biologi og ferskvannsøkologi ved UiB, Petter Larsson, sier saltholdigheten i Lillelungeren ikke er høy, men høy nok til å skape lagdeling. Men hvor saltvannet kommer fra er uklart, siden kommunen mener demningen mot Store Lungegårdsvann er helt tett.

— Kommunen er ganske sikre på at det ikke kommer nytt saltvann inn gjennom rørsystemene. Derfor kan årsaken til saltinnholdet være at vi ikke har fått skiftet ut saltvannet i de dypeste lagene, eller at det siger inn vann gjennom de porøse massene i grunnen. Men tilførsel av ferskvann ovenfra vil presse ut saltvannet forholdsvis raskt, sier han.

Rune Stigum Olsen mener at en dugnad en gang for alle kunne fått Smålungeren til å bli den perlen den fortjener å være i hjertet av Bergen.

Biologisk filter

— Det kunne plantes vannliljer og iris i et område av vannet som kunne fungere som er skjul for utsatt ørret og delvis stingsild. Dette ville også virke som et biologisk filter, en sumpdel, i vannet. Visuelt ville dette også blitt vakkert. Dette har Botanisk hage ansett som en veldig interessant tanke.

— Muligheten for mudring og slemming av bassenget bør muligens også utredes, sier Stigum Olsen.

— Et av hovedproblemene er at det er for lite ferskvannstilstrømning til vannet. Men i forbindelse med byggingen av Bybanen i Kaigaten, som begynner neste år, skal det legges nye rørledninger, og da kan vann ledes ut i Smålungeren, sier direktør for Vann- og avløpsetaten (VA), Magnar Sekse.

Fiskekonkurranser

— Dersom det ble satt ut ørret, har jeg en litt vill idé om at dette kunne blitt et tilbud til barn og unge fra bergensområdet som kunne kommet til byen og lært om fiskeforvaltning i praksis. Istedenfor å dra på kino og McDonalds kunne de dra på fisketur! Naturfagstudenter ville også ha nytte av å studere et vann i balanse, for ikke å snakke om hva det ville bety for byens innbyggere for øvrig og turister, sier Stigum Olsen.

På slutten av 1980-tallet var det svært mye stingsild i Smålungeren, mer enn i dag. Da ble det satt ut ørret som spiste opp det meste, men vannkvaliteten var så dårlig at ørreten, som ikke ble fisket opp, døde. Slik vil man ikke risikere denne gangen, hvis forslaget om ørretutsetting blir godkjent. Derfor må det settes i gang tiltak som gir mer ferskvann og mindre saltinnhold.

GRATIS REGNBUEØRRET: Havbruksbiolog Rune Stigum Olsen og hans firma har tilbudt kommunen gratis regnbueørret i mange år fremover dersom vannkvaliteten i Smålungeren kan bli så god at ørreten kan leve der.
FISKEKONKURRANSE: I 2001 var det også satt ut regnbueørret i Smålungeren og folk fikk fiske det de ville. På bildet har Rolf Myhren trukket opp et fint eksemplar. ARKIVFOTO: ROAR CHRISTIANSEN