11. Husvelsignelse, kontraster og turplaner.

18. juni 2007

Søndag var Rune invitert til innvielsesfest (Housewarming), eller Gruphapravesham som det heter på Hindi. Det er husvelsignelse, og utjaging av eventuelle onde ånder. Dette er en viktig seremoni for hinduer, og alt som kan krype og gå av familie og venner er invitert. Det anses som en stor ære å ha utenlandske gjester.

Rune ble hentet av en kollega og turen tok ca 1t for å komme frem til det nye huset. Det lå i landlige omgivelser like utenfor selve bykjernen i Bangalore. Huset var stort og flott, 2 etasjers bolig med takterrasse over hele huset. Familien selv skulle bo i 2. etasje, mens de leiet ut i første. Akkurat som hjemme, utleie i hageleilighet for å spe på litt på økonomien etter et dyrt huskjøp.

Festen hadde allerede pågått i tre dager da de kom, men hittil kun med familien. Det er en hinduistisk skikk å ha eget bønnerom i huset, samt sette opp en dekorasjon som tilbes under selve sammenkomsten. Det brennes levende lys (ild er hellig...), det spises i store mengder, og en drøser rundt bordet før og etter måltidet.

I dette selskapet var det invitert 150 gjester, og det virket som om alle var der... det ”krydde” av folk, i alle tre etasjene. På taket var det pyntet med langbordet, og maten ble servert på bananblader. De spiste på omgang, 30 personer ved hver bordsetting. 50stk hadde overnattet i huset fra kvelden før!

Verten var overrasket over at ikke jeg var med, saken var at det stod kun Rune sitt navn på invitasjonen... igjen en misforståelse, de anså det som en selvfølge at jeg kom, det trengte ikke nevnes... Som en erstatning ble vi invitert til et eget selskap litt senere, når de var kommet i orden i huset.

Og som alltid i India, kyrne er med der det skjer... plutselig kom en mørk okse sprintende etter en lys og fin ku, tydelig klar for action... de sprang igjennom hagen og videre inn i noen busker... Det var visst hverdagskost, for ingen andre enn Rune reagerte...

Ellers har denne uken har vært stille og rolig, som en vanlig arbeidsuke hjemme. Rune har vært på jobb og møter, og jeg har fått lest og malt litt. Ingen spesielle utflukter, bare tatt livet med ro. Trenger jo det også innimellom. Og å reflektere litt over det vi har opplevd, og det vi ser til daglig.

Vi er jo stort sett ute og spiser her nede, og det slår meg like mye hver gang hvor serviceinnstilt disse inderne er. Det er helt fantastisk, vi blir jo nesten behandlet som kongelige mange steder. Vi blir håndhilst av dørvakter og stedets managere, nikket og bukket til bordet. På toalettet på noen steder står der dørvakt som åpner for deg, gir deg tørkepapir etter håndvaskingen, og kelnerne står til disposisjon for deg som gardister.

Og vi er jo utlendinger... Slikt skjer ikke hjemme nei, der er det først oss selv, og så kanskje utlendingene som bor i vårt land, til slutt. Som oftest når vi står i kø for å betale i butikken, blir vi vinket frem som nr 1, mens de innfødte må vente!

Når vi bestiller øl, kommer de med flasken som om det var vin vi hadde bestilt. De holder den på samme måten, mens vi skal sjekke om vi syns den er kald nok, hvis ikke henter de en ny!!!

En skulle tro at vi hadde vent oss til det no, men eg syns det er like fantastisk hver gang.

Så kommer vi ut igjen på fortauet, og der bor mange av de fattige i falleferdige presenninger eller blikkskur, og tiggerne går og vil ha penger til mat... Akkurat det har eg litt problemer med å takle. Det er så enormt forskjell på fattig og rik her, at der er nesten umulig å forstå. Kontrastenes land...

Men som sagt, vi kan ikke redde verden alene. Vi er gjester her, og vi får anledning til å oppleve India på godt og vondt. Og alt setter nok sine spor, samtidig med at vi prøver å fokusere på det positive. Det er jo et eventyr for oss!

Ellers er vi jo blitt noen racere på å finne frem til diverse steder og butikker, og å kjøpslå med sjåførene av rickshawene. De lurer oss ikke no lenger, nei...

Vi har bestilt tur til Dehli og Agra neste helg. Vi flyr til Dehli fredag morgen, ca 2,5 timers tur. Der blir vi hentet av sjåfør og leiebil som er til vår disposisjon hele helgen. Dette fordi vi ikke får lov å kjøre bil her, og ikke våger vi heller. Trafikken er jo helt sinnssyk. Vi overnatter i Dehli, og utforsker den byen, så blir vi kjørt til Agra, ca 20 mil, neste morgen.

Der skal vi være i 2 døgn. Planen er å besøke Taj Mahal tidlig søndag morgen, gjerne i 6-tiden.

Vi er blitt rådet til det fordi der kommer så vanvittig masse mennesker utover dagen, og at det er så varmt der oppe no. Temperaturen ligger på rundt 45gr, så det er best å få sett det vi vil før solen står skikkelig opp.

Vi får heller sove middag senere på dagen, mens solen steiker som verst. Dessuten slipper vi jo å gå så masse siden vi har bil med privatsjåfør!;-))

Hei så lenge, klemmis;-)

12. Litt fra Dehli...

26. juni 2007

Turen startet tidlig fredag morgen, med en 2,5timers flyreise til Dehli med Kingfisher Airlines. Et flyselskap med utrolig god service, deilig mat og god forpleining. På flyplassen ble vi møtt av sjåføren vår, Vinod, med en 4-hjulstrekker Toyota med aircondition, som vi hadde leid for 4 dager. En smilende liten mann som kjørte som en prins (heldigvis...)

Vi dro først til hotellet, West End Hotel, like i nærheten av flyplassen, for en liten ”refreshing”. Det var nemlig over 40grader der, så vi fikk et lite sjokk når vi gikk ut av flyet. Etter et par timer kom Vinod tilbake (som avtalt), for å ta oss med på sightseeing i Dehli.

Og der ble vi utrolig overrasket, det var en nydelig by, mange flotte parker, blomster og trær, rent og fint, og lite forurensning. Myndighetene har innført krav om total omskifting fra bensin til gass på alle busser, taxi, og rickshawer. Og det kunne en jammen merke. Frisk luft og mindre støy, og en frodighet av all slags grønt og blomster. Veinettet var veldig bra utbygget, og bygging av nye veier var i full gang over hele byen. Det bor ca 16 mill mennesker der, så det trengs nok orden i systemet.

Vi hadde fått anbefalt et par steder å se (hadde ikke så god tid i Dehli) av en kollega av Rune som er fra Dehli, og Vinod kjørte og fortalte i vei.

Først til Qutub Minar, en 72,5m høy mursteinsminaret (høyest i India) med 379 trinn til toppen, som er en del av et minnesmerke fra den islamske arkitekturen fra år 1193. Prydet med flotte gamle bygninger og templer og en stor flott beplantet hage.

Så til Lotus-tempelet, eller Bahai-tempelet som det egentlig heter. Et fantastisk flott tempel bygget som en lotusblomst, hvor folk fra alle religioner er velkommen for å be eller meditere.

Deretter bar det videre til Parliament House, Rashtrapati Bhavan, og India Gate. Det er området hvor presidenten og alle ministrene holder til. Store gamle ærverdige bygninger og hager, og i enden av den lange gaten ligger India Gate. En 42m høy steinark som minnes de 90 000 inderne som døde under 1.verdenskrig

Red Fort var siste stoppested, med en 2 km lang rød sandsteinsmur rundt, fra 18m høy noen steder, og opptil 33m høy mot bysiden. Inne på fortet var det omtrent som en hel by, nydelige bygninger, enorme utskjæringer i stein, og flotte malerier.

Dette er bare en brøkdel av hva Dehli har å by på, men det var det vi klarte å få med oss. Varmen slo oss fullstendig ut, hodet dunket, og vi ble rett og slett uvel. Så vi måtte bare be sjåføren om å kjøre oss tilbake til hotellet før en av oss gikk i bakken. Der fikk vi pustet ut, dusjet og hvilt oss litt.

Og eg sier bare litt, for på hotellet og i hagen var der indisk bryllup, med 600-700 gjester! Og det måtte vi jo få med oss.

Hagen og ballsalen var pyntet med lys og blomster i rosa, lilla og hvitt, for sikkert tusenvis av kroner, det var et syn for øye! 40-50 kokker sto og laget mat i buffeer, og minst like mange kelnere gikk rundt og serverte. Alle var kledd i fantastiske flotte uniformer som så ut som sultaner fra gamle dager.

Gjestene kom og gikk, noen bare for å spise og levere gave, mens familie, venner og bekjente ble der hele kvelden.

Vi ble selvfølgelig invitert, fikk omvisning og informasjon om hvordan indisk bryllup ble holdt, fikk mat og drikke, og ble bedt om å bare nyte hele sulamitten!

Bruden og brudgommen fikk hver sin bil i gave fra foreldrene, Mercedes og Honda sirlig drapert med sløyfer og blomster i nydelige farger. Så dette var nok ikke middelklassen nei.

Brudgommen, kledd i hvitt og gull, kom ridende på en hvit hest med orkester og lysbærere i et opptog uten like. Bruden fikk vi dessverre ikke se, for hun kom ikke til syne før sent på kveld.

Då hadde vi ”gamle” og utslitte nordmenn fått nok av varmen, opplevelser, mat og drikke. Vi skulle tidlig opp neste morgen for å kjøre til Agra, en biltur på ca 4-5timer. Så sove måtte vi, enten vi ville eller ikke...

Dette var litt fra Dehli, det kommer et eget innlegg fra Agra, hadde jo så masse å fortelle om...

13. Agra med Taj Mahal!!!

26. juni 2007

Så kom endelig turen til Agra, byen med et av Indias og verdens mest kjente bygninger, det vakre mausoleet Taj Mahal...

Vi gjorde som anbefalt, sto opp kl. 5 om morgenen, ble hentet av sjåføren og guiden vår kl. 6, og dro rett til Taj Mahal før solen ble for varm og alle menneskene kom.

Og det vil eg bare ha sagt, det er den mest vidunderligste og nydeligste bygning eg har sett, og eg har sett en del...

Peterskirken og Vatikanet i Roma må ikke forglemmes, men dette slo meg fullstendig ut.

Tårer i øynene, klump i halsen og varm om hjertet er bare noe av det som rørte meg når eg kom inn porten og fikk hele Taj Mahal i skue.

Så flott og majestetisk i hvit marmor og gull som badet i soloppgangen...

Har nesten ikke ord... Kjempestort var det også...

Det er beskrevet som det mest ekstravagante monument bygget av kjærlighet noen gang.

Det var Shah Jahan som bygget monumentet til sin andre kone, som døde da hun fødte deres 14. barn i 1631. Shahen ble så sønderknust av hjertesorg at han ble gråhåret over natten, og gikk resten av livet i hvite klær for å minnes sin kjære.

Selve byggverket sto ferdig i 1653, etter 22 år. Det ble utført av 20 000 arbeidere fra India og Sentral-Asia, og spesialister innen marmordekorering fra Europa.

Omregnet i norske kroner hadde verket kostet ca 500 mill å bygge i dag.

For å bevare Taj Mahal fra mye forurensning har regjeringen lagt ned all skadelig fabrikkvirksomhet i området, og kun ikke-forurensede kjøretøy er tillat rundt byen.

Når du kommer inn porten må du levere fra deg mat, sigaretter, lightere, stikker, mobil og lydopptakere.

Fotoapparat og video får du ta med inn, men video kan kun brukes rett innenfor porten, før du leverer det inn.

Så eg fikk ikke filmet alt eg ville, men fikk tatt masse fine bilder. Inne i selve mausoleet var det heller ikke lov å fotografere.

Men der hadde vi guide som viste oss den minste detalj av utsmykkingen, så den informasjonen sitter nok godt lagret i minnet vårt.

Det sies at å oppleve Taj Mahal i fullmåne er noe av det vakreste som fins. Da lyser den hvite marmoren i all sin prakt. Men av sikkerhetsmessige grunner får bare 50 personer om gangen lov komme inn å se om natten, så der er det nok sikkert kø de dagene det er fullmåne.

Men eg trengte ikke noe fullmåne for å se hvor vakkert det var, det lyser fremdeles i mitt hjerte

”Legemliggjørelsen av alt det rene” sier R. Kipling, og ”En tåre på evighetens ansikt” sier den indiske poeten R. Tagore. Og eg må si meg fullstendig enig, et sånt mesterverk gjør noe med sjel og sinn.

Dekoreringen på utsiden var meget spesiell, den skinte i takt med solens og klokkens rundgang.

For hver time som gikk, måtte du flytte deg mer og mer til venstre, så fikk du se gullet som skinte fra de forskjellige vinklene på mausoleet.

Helt fantastisk!

De 4 minaretene som står rundt, er bygget et par millimeter skjeve, på skrå fra mausoleet. Slik at hvis et jordskjelv skulle oppstå, ville de ramle vekk fra bygningen.

Igjen, helt fantastisk.

Etter at Prinsesse Diana ble fotografert på benken foran Taj Mahal alene, er det og sitte på samme benk og bli fotografert også blitt en stor attraksjon. Der satt også jeg, og det var en enorm opplevelse. Følte meg nesten som prinsesse sjøl...

Kunne sikkert skrevet mye mer om Taj Mahal, men bildene taler nok for seg...

Så det var med tungt hjerte vi måtte forlate det praktfulle byggverket...

Så dokkar som hadde både bursdag og bryllupsdag får ha meg unnskyldt at det ble glemt, eg var i min egen vidunderlige verden den dagen... .;-))

Etter et par timer var vi tilbake på hotellet, (får bare lov å være ved Taj Mahal i 2timer, lurt, så får mange flere kommet inn) og vi fikk spist frokost og fordøyd det vi hadde opplevd. En liten cowboystrekk måtte vi oxo ha, så tidlig som vi var oppe.

Sjåføren skulle hente oss kl. 12 igjen, og då var det ut på nye eventyr. En gammel forlatt spøkelsesby, Fatehpur Sikri som lå oppe i fjellene ca 4 mil vest for Agra.

Den ble bygget i 1571, men forlatt av alle innbyggerne i 1585, bare 14 år gammel, grunnet vannmangel.

Byen er like hel i dag, ser helt ny ut, og kunne nok huset mange mennesker hadde man bare hatt vann. Men siden den ligger oppe i fjellet byr nok det på store problemer.

Mye fint å se, men igjen slo varmen oss ut. Om vi bare sto helt i ro, så rant svetten, og klærne hang fast på kroppen.

Så vi dro tilbake til hotellet, og hoppet rett i bassenget.

Jammen var eg glad for at vi sto opp tidlig og beundret Taj Mahal før varmen kom, ellers hadde det nok ikke blitt den samme gode opplevelsen.

Dagen etter kjørte vi tilbake til Dehli, og hadde en pause på veien på et gammelt ærverdig hotell hvor vi fikk kjøpt fine bøker om Taj Mahal med masse bilder og historie...

Taj Mahal... en liten snutt vel verdt å se...

Det ble 2 innlegg i dag for eg hadde jo så mye på hjertet, så du får skrolle ned på forsiden av bloggen for å finne innlegg nr. 12 fra Dehli...

Hei så lenge! Klem fra HUN som har opplevd Taj Mahal, hun er ikke nedpå enda...

14. Kino, bowling, middag og skryt!

2. juli 2007

«Sivaji – The Boss»

Ja no har vi endelig vært på kino og sett en ekte indisk Bollywood-film, og det med den største mannlige filmhelten i India! Bollywood produserer faktisk flere filmer enn Hollywood i året. Folk sto i kø i dagevis for å få billetter til premieren, og når billettlukene var tomme, kom svartebørshaiene frem. De skulle ha mellom 5000 og 7000 rupi pr. stk, som vil si fra 700,— til 1000,- nkr!!! Og folk betalte, de som har noen kroner da. Vi var ute med et team fra Accenture, og lederen der hadde betalt 700,- nkr pr stk. for våre. Så kan tro vi var spente på denne filmen og helten.

«Sivaji – The Boss» heter filmen, og helten er den 58 år gamle Rajinikanth. En liten skallet, men alltid parykkbrukende mann med bart, som for lengst har opphevet tyngdekraften i sine filmer. Eg tror han er en stor fan av Matrix-filmene, for de samme effektene med flygende folk i sakte film så vi gjentatte ganger. Han digger oxo Jackie Chan, en mann full av actionstunts...

Mye action, sang og dans, nesten som en musikal til tider, som er typisk for Bollywoodfilmer. Skuespillerne skifter antrekk flere ganger, og det er kjempestilige kostymer de bruker. Her er det glitter og stas for alle pengene, utrolig flott å se og høre på. Men selvfølgelig forsto vi ikke bæret av hva de sa, men skjønte gangen i handlingen etter hvert.

Omtrent som en god gammeldags film, der helten får sin kjære tilslutt, etter mye kjemping mot skurker og korrupte politifolk. Og vi skjønte raskt hvorfor helten var så populær. Han var jo tøffere enn toget. Alle de amerikanske actionheltene kan bare sette seg, for denne mann fixer alt på strak arm!!! He-he, ganske morsomt.

Vi vet også at inderne liker høy musikk, men denne filmen tok kaken. Vi hadde dotter i ørene når vi kom ut, fra både filmen og all jublingen og klappingen fra publikum når helten ordnet opp. Men det var en fantastisk opplevelse som var vel verdt å få med seg.;-)

En kveld var vi på bowling og middag med 3 forskjellige team fra Accenture, der eg var spesiell gjest! Det hadde nemlig kommet noen av de for øre at eg hadde så fin blogg hvor eg skrev om India. Så Rune sendte dem adressen viste villig frem siden min. De ble så imponert over bildene, teksten var det verre med, de kan jo ikke norsk! Rune oversatte litt til noen og fortalte hva det gikk i. Han som hadde housewarmingen (blogg nr. 11), ble så beæret av at han og familien med huset var avbildet på en norsk webside! Akkurat då var det at bloggen min var på fremsiden av VG sin nettside, så både inderne og eg var kjempestolte! Spesielt eg då!!!

Mail ble da sendt til alle kollegaene på Accenture:

“Dear All,

Sharathbabu Podaralla and his family & friends should be very popular in Norway by now. Do you want to know how? Check this out: http://www.vgb.no/22590 This blog is the part of Nina’s travelogue MITT, India (My India), detailing about a house warming ceremony. She has many such blogs, sharing hers’ and her husband’s experiences in Incredible India. Bangalore, Goa, Delhi, Agra, all these places are in the list and many more to come. Her travelogue is featured in the front page of Norway’s, one of the most popular newspapers, Verdens Gang (What is happening in the World) Now, it is time to know little more about author. Nina is Rune Ilbekk’s wife. She is a painter too. Jyothi got a wonderful painting from her. Rune Ilebekk is a manager from ADC, Norway, working in IDC for 4 months, to facilitate knowledge transfer and to understand the culture in India. Thank you Nina, for the wonderful blogs. Definitely you will make India a more popular destination for Norwegians.

Thanks & Regards Salil Rawji”

Skikkelig stilig ka! Ble helt satt ut, men gruet meg litt til bowlingen og middagen. 20 indere som ville snakke med meg, på ”curry-engelsk”, noen heldigvis lettere å forstå enn andre. Men det gikk veldig fint, for her taler man etter rang! Jeg, samboende med en manager i deres firma, var øverst på rangstigen, og de ansatte burde ikke snakke til meg før jeg hadde startet en samtale eller håndhilst!?! Sånn er det bare her, en må bare venne seg til det... Ikke lett, men utrolig gøy, litt prinsesseaktig... knis;-))

Bowlingen var kjekk (eg vant 2. runde he-he) så var det middag, halv 10, de spiser jo så sent disse inderne. Så skrubbsulten som vi var, hev vi innpå all slags retter vi ble servert, og de var ikke få. Mett og god ble vi, tørst av all krydret mat også.

Satt oss godt tilbake og ventet på desserten, men DA ble hovedretten servert... Hjelpes... Då lo alle rundt bordet, ingen sa til oss at det vi hadde spist bare var forretten.... Fikk no i oss litt av hovedretten også, men magen var ikke helt god på et par dager.... En koselig kveld, og alle takket for at eg beæret dem med min tilstedeværelse! Har ikke ord...

Lørdag var vi i middagsbesøk hos en annen kollega av Rune. Alle vil visst ha oss på besøk, de syns det er en ære å ha norske gjester. Der ble vi servert vegetarmat fordi de er vegetarianere. Litt spennende, men maten smakte veldig godt. Fruen i huset var ikke så glad i sterkt krydret mat, og visste at jeg ikke var det heller, så denne gang slapp eg å svette sånn. En koselig kveld, hvor sønnen i huset holdt oss i ånde med prat og spillopper.

I dag kommer ungene, hurra!!!

Hei så lenge, klemmis.

Har du eller noen andre du kjenner fra Åsane lyst til å sende oss bilder og reisebrev?

Det trenger ikke være en omfattende blogg, men litt om hva du opplever i verden, særlig nå i disse ferietider.

Reisebrevet og bilder sendes på epost til lokal@bt.no