— Klokken er tolv, velkommen inn, sier Kari Tove Elvbakken og inviterer et trettitall byvandrere inn i Gamle Rådhus - til første etappe av den historiske helseløypen i Bergen sentrum.

Inn til fangehullene for de «gale», før turen går videre til de smittsomme sykdommene på Lepramuseet, til skolehelse på Bergen Skolemuseum, mathygiene i Kjøttbasaren og gamle dagers eldreomsorg i Stranges Stiftelse.

En utstillingsløype med glimt fra 400 år med offentlig helsearbeid.

I Gamle Rådhus møtes vi av en vegg med Christian Krohgs «Albertine hos politilægen», i et rom som ved andre anledninger er Arbeiderpartiets grupperom.

« Spytting på gulvet er strengt forbudt», står det på et skilt. « Vask alltid hendene etter bruk av klosettet» på et annet.

Begge med velment hilsen fra Bergen Helseråd.

Som en del av utstillingen, neppe en diskret påminnelse til Ap-politikere.

Stakk ikke av i 1599

Løypeleder Kari Tove Elvbakken tar helsehistorien fra børjan. Forteller om en kongelønnet dansk lege som fryktløst ble i Bergen da pesten kom for 400 år siden - dermed var det offentlige helsearbeid et faktum.

— Selv om det ikke var all verden de første hundre årene, sier Elvbakken, også forskningsdirektør ved Rokkansenteret.

Hun sveiper poengtert innom pest og kolera, tub og tyfus, sunnhetslov i 1860 og sinnssykelov i 1848, Armauer Hansens lepraoppdagelse i 1873, det første vannverket i 1855 og «kommunekaggene» i 1881.

— For hundre år siden ville kanskje Aids-syke blitt internert, tror hun, når samtalen kommer inn på gamle og nye «pester».

Før hun geleider forsamlingen inn i de fire knøttsmå cellene, Dårekisten, der kriminelle og «gale» ble oppbevart.

I en av cellene henger makabert lobotomeringsutstyr fra Valen sykehus. I en annen gamle bilder fra tidligere Neevengården sykehus.

— Bemerk plysjen og hardangersømmen i oppholdsrommene for de bedrestilte!

Tusler tankefull videre

Tankefull tusler forsamlingen videre på etappe to, gjennom Marken, til Lepramuseet, der vi blir møtt med «Her er smittsom sykdom!» og Armauer Hansens mikroskop. Kanskje det han fant leprabasillen med for 130 år siden.

På en utstillingsgardin leser vi at man på 1980-tallet trodde det skulle dø 5.000 personer av Aids i Norge i år 2000.

«Det skjedde ikke, fordi helsevesenets arbeidsstrategi fungerte», står det.

— Veldig interessant, synes Trygve Tauler, han er ansatt ved hormonlaboratoriet på Haukeland og er både interessert i historie, medisin og Bergen.

— Full pakke på denne byvandringen, fryder han seg.

«Lusesøstre» i 1915

Gjennom Kong Oscars gate går helseløypen til Bergen Skolemuseum i Lille Øvregaten, Ludvig Holbergs gamle skole.

Her er utstillingens skoledel, med blant annet et bilde av elever på «eteren» ved Fridalen skole på 1940-tallet.

— Viktig på skolefronten var registrering av høyde og vekt, helseopplysning, gode skolebygg og at elevene fikk sikringskost, lister Elvbakken opp.

Unger som var for tynne ble gjerne sendt på landet for oppfeting eller på feriekoloni. Mange husker og humrer.

Første skolelegen kom i 1897 og i 1915 kom «lusetantene» - helsesøstrene.

— Jeg husker at det var «sinkeklasse» på Krohnengen skole, sier en av vandrerne.

— Da skolefrokostene opphørte i 1955 ble pengene overført kommunens vedlikeholdsbudsjett, forteller Elvbakken - og setter kursen gjennom Lille Øvregaten til Kjøttbasaren - der det blir orientert om hvordan kommunen påtok seg ansvaret for sunn omsetning av mat ved å bygge torghallen i 1877, Bergen Basar.

At fagbevegelsen på 1960-tallet ønsket å rive Kjøttbasaren for å bygge et tolv etasjer høyt Folkets Hus her, fikk vi også vite.

— Et minnesmerke over hvor viktig det hygieniske arbeidet var, sier turleder, før kursen settes for Stranges Stiftelse på Klosteret - der utstillingen forteller om hvordan eldreomsorgen utviklet seg fra veldedighet til offentlig oppgave.

Lyst til å trimme selv? Løypen ligger der. Til 15. oktober.

KJØTTBASAREN: Ved kjøttbasaren forteller Kari Tove Elvbakken byvandrerne om hygienearbeidet som kom i gang i offentlig regi da torghallen ble bygget i 1877.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH