KRISTINE HOLMELID

Det viser en rapport som blir offentliggjort i dag. Rapporten er dyster lesning:

Norge er ikke bare på jumboplass når det er snakk om kunnskaper i matematikk og realfag i skolen. Vi tar også en solid bunnplassering når det gjelder ressursbruk til forskning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.

En stadig mindre andel av pengene går til forskning på disse feltene. Samtidig øker pengebruken sterkt på forskning innen andre fagområder.

— Norge går baklengs

Sammenliknet med de andre nordiske landene er ressursbruken på forskning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi i Norge lite å skryte av. Island bruker 54 prosent av den totale forskningsinnsatsen på disse fagene, Finland 47 prosent, Danmark 46 prosent og Sverige 45 prosent.

På sisteplass er Norge, som bruker 33 prosent av forskningsinnsatsen her. De andre landene i Norden bruker stadig mer av forskningsbudsjettene på slik forskning. Det er bare i Norge det går andre veien, heter det i rapporten «Baklengs inn i fremtiden? En undersøkelse av ressursutviklingen innen grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning».

De ansvarlige ved de matematisk-naturvitenskapelige (mat.-nat.) fakultetene ved de seks universitetene og Høgskolen i Agder står bak rapporten. NIFUSTEP har analysert data, som er fra perioden 1995-2001.

Studentene styrer

En viktig grunn til at disse fagene taper terreng, er at studentenes valg av fag styrer svært mye av pengene til forskning. De fagene studentene velger å studere, får mest penger til forskning.

— Grunnleggende forskning i Norge styres primært av utdanningspolitikken, sier prosjektleder for rapporten, Randi E. Taxt. Hun er seniorrådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.

Taxt mener det må til dyptgripende tiltak på forskningspolitisk nivå for å endre situasjonen. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet vil få rapporten overlevert på Realfagskonferansen 24.januar.

— Hele systemet innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, fra grunnskole til forskning, trenger betydelige løft, sier Taxt.

Taper over alt

I rapporten vises det hvordan fagene har mistet anseelse på alle nivå:

  • Matematikk og naturfag er definert ut av «dannelsesbegrepet» i den videregående skolen. Elever kan få generell allmennfaglig studiekompetanse med null timer realfag de to siste skoleårene.
  • I tillegg viser en annen undersøkelse at Norge er på ulands-nivå når det gjelder kunnskaper i matematikk og naturfag i grunnskolen.
  • Stadig færre studerer naturfag og teknologi i Norge i dag. Hvis tendensen fortsetter, vil vi i løpet av ti år ha mindre enn ti prosent av studentene innen mat.-nat.-fag og teknologi.

Positivt siste årene

Andelen doktorgrader på mat.-nat.-fag har gått ned fra 33 prosent i 1990-1992 til 28 prosent i 2001-2003. Behovet for penger til avansert vitenskapelig utstyr er på mer enn 2,6 milliarder kroner, over 70 prosent av behovet er innen mat.-nat.-fag og teknologi.

Nyere statistikk kan tyde på at utviklingen etter 2001 kan ha en mer positiv tendens. Tiltak som Sentre for fremragende forskning, Yngre fremragende forskere og FUGE (Funksjonell genomforskning) kan ha bidratt, men langt fra nok til å rette opp skjevhetene, heter det i rapporten.