En kartlegging BT har presentert de siste dagene, viser at det i årene 2006-2009 brukes minst tre milliarder kroner på digitaliseringen av den norske skolen.

I tillegg fører den økte databruken med seg store drifts— og vedlikeholdskostnader. For skolene betyr det kutt i andre poster på budsjettet.

Tar fra lønnsbudsjettet

— Det har gått av lønnsbudsjettet i flere år, konstaterer rektor på Ortun ungdomsskole, Ivar Skjelten.

For det er ikke bare nye PC-er, fete digitale tavler og trekking av bredbåndskabler som koster penger. Med digitaliseringen av skolen øker driftskostnadene, og det til dels ganske kraftig.

Ortun skole har tatt stortings- og lokalpolitikernes ønsker om økt satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på alvor. Bare det siste året har det gått med én million kroner for å møte den digitale skolens krav.

- Koster penger

Gjennom skolereformen Kunnskapsløftet, innført fra høsten 2006, er det å beherske digitale verktøy regnet som basiskunnskap på linje med det å lese og skrive.

— Mye av årsaken til at vi har brukt så pass mye kommer av de føringene som ligger i Kunnskapsløftet, sier Ivar Skjelten.

**Les også:

Håver inn på PC-boom**

Han vil ikke være med i noe hylekor mot verken skolereformen eller satsing på IKT i skolen.

— Jeg finner mye positivt i den, men det koster penger og det øker driftsutgiftene.

I den vedtatte økonomiplanen for Bergen kommune er det avsatt 19,7 millioner kroner årlig til drift av IKT-løsning ved skolene. Det er temmelig sikkert for lite.

Vedlikehold og utskiftning

I handlingsplanen for den digitale skolen i Bergen 2008-2011 er driftskostnadene beregnet. Der skisseres følgende:

  • 2000 kroner per PC per år. I samme plan legges det opp til 10.000 elev-PC-er i 2009. Det gir den nette sum av 20 millioner kroner i rene driftsutgifter.
  • Kommunen budsjetterer med en levetid for datamaskinene på fire-fem år. Det betyr at 2000-2500 maskiner skal skiftes ut årlig. Noe som medfører en ytterligere årlig kostnad over ti millioner kroner.
  • I tillegg kommer drift av bredbånd, trådløse nett, skrivere, skannere, kompetanseheving, videreutdanning og så videre.I BTs kartlegging av utgifter knyttet til IKT-satsingen i skolen, har vi også spurt kommuner og fylkeskommuner om hvor mye de har budsjettert med i økte driftsutgifter.

Svarene varierer. Mens enkelte legger opp til en dobling, og sågar tredobling av driftsbudsjettene i skolene, har andre kommuner ikke lagt inn en eneste krone.

- Går på lønn

Er tallene fra Bergen representative for de reelle kostnadene for kommunene, går det i Norge med over 600 millioner kroner i året til drift, vedlikehold og utskiftning av IKT-utstyr i grunnskolene.

I tillegg kommer de videregående skolene som eies av fylkeskommunene. I Hordaland budsjetteres det med en økning i utgiftene på seks millioner kroner årlig.

Slike utgiftsøkninger vil de fleste skoler landet rundt møte.

I Bergen legges det opp til at kommunen skal ta brorparten av de økte driftsutgiftene, men langt fra alt. Resultatet blir at digitaliseringen av skolen også må finansieres over skolenes egne budsjetter.

Skal rektor på Ortun skole bruke mer penger et sted, må han ta dem fra et annet.

— Det er på lønn. Slik er det, sier Ivar Skjelten.

For selv om Bergen kommune de siste årene har økt rammene for skolene noe det siste året, er bevilgningene og ressursbruken fortsatt et godt stykke unna det som ble brukt på den oppvoksende slekt noen år tilbake.

— Nei, rammene er ikke på 2000-nivå ennå. I hvert fall ikke justert for prisstigning, sier rektor på Ortun skole.

Hjelper PC-er på undervisningen? Si din mening i kommentarfeltet!