Kvinners seksualitet varierer med menstruasjonssyklus. I perioden rundt eggløsningen tiltrekkes hun spesielt mot den genetisk perfekte match — alfahannen - den maskuline mannen som gir det sterkeste avkommet. Resten av tiden dras hun mot den omsorgsfulle, snille mannen som kan ta vare på barna.

Hormonene spiller oss enda et puss. Både dyr og mennesker har hyppigere sidesprang fra etablerte parforhold nettopp rundt eggløsning. Men her er en faktor som kan dempe de hormonelle utslagene: P-pillen. Den forhindrer eggløsning. Uten de naturlige, hormonelle endringene rundt eggløsningen, blir alfahannen taperen. P-pillen påvirker rett og slett kvinnens seksualitet og valg av partner.

Ikke bare kvinnelig

De siste 100 årene har vært en eventyrlig vitenskapelig reise med oppdagelse av hormonene og hvordan de virker. I løpet av de siste 50 årene har vi fått metoder for nøyaktig måling av hormoner, som gjør det mulig å stille presise diagnoser. I dag kan vi fremstille hormoner til medisinsk bruk - og misbruk.

Noen tror at hormoner er noe kvinner har, og hormonsykdommer noe kvinner får. Men hormoner er noe alle har, og de virker inn på absolutt alle deler av livet. Mange av de vanligste plagene og sykdommene har med hormonsystemet vårt å gjøre.

Ta for eksempel en mann på 60 år som har vært i full vigør med ansvarsfull jobb og god helse. Jobben er krevende med mye overtid, han får sjelden tid til å gjøre noe annet. Han er nå overvektig, har høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå. Og han er veldig slapp og trøtt. Han sovner etter middag foran TV-en, men har problemer med å sovne om kvelden. Sexlyst og -evne er forduftet.

Han har for høyt blodsukker og har fått type 2-diabetes. Da kreves en masse insulin, men kroppen hans produserer ikke nok. Kanskje trenger han medisiner.

Ekstrem påvirkning

Så hva er det med disse hormonene i kroppen?

Det meste som skrives om hormoner og helse i ukeblader, papiraviser og på nett er ekstremisme.

De sørger for stabilitet og rytme. Hormonene regulerer finstemte biologiske prosesser, men vi kjenner ikke rekkevidden av hvordan de virker. Vi utsettes for ekstreme variasjoner i ytre påvirkninger. Vi lengter etter peisvarme når vinterkulden biter, og vi reddes fra solsteiken av skyggen under et vennlig tre. Noen ganger er vi sultne, andre ganger fråtser vi i mat. Av og til hiver vi innpå med salt, andre ganger søtt. Av og til tørster vi, andre ganger drikker vi mengder med vann. Rekken er lang over variasjoner vi må tåle.

Men cellene våre tåler ikke mye variasjoner, de må ha stabile forhold selv om kroppen vår utsettes for kolossale krefter. Cellene krever kroppstemperatur rundt 37 grader for å fungere bra. De vil ha stabil tilførsel av sukker, og de er svært sårbare for variasjon i saltnivåer.

Hormoner for alt

Helt stabilt skal det likevel ikke være. Vi har biologiske rytmer — døgnrytmer, sesongrytmer og fruktbarhetsrytmer - som er nødvendige for helse og overlevelse.

P-pillene var det første legemiddelet som ble brukt til å behandle friske mennesker.

Hormoner sendes ut fra spesialiserte organer, føres med blodet og virker på celler som er programmert til å reagere på akkurat dette signalet. Vi har hormoner som regulerer alle tenkelige kroppslige funksjoner, fra kjønnsutvikling og fruktbarhet til vekst og energiomsetning. Nye hormoner oppdages hele tiden.

Det store eksperimentet

P-pillen var et gedigent hormonelt eksperiment midt i forrige århundre. Pillene var det første legemiddelet som ble brukt til å behandle friske mennesker. Utprøvingen var moralsk og etisk uakseptabel blant europeere og nordamerikanere, og ble derfor gjort i Latin-Amerika.

Debatten går fortsatt om p-pillen var årsak til den seksuelle revolusjonen på 1960-tallet, eller om dens viktigste rolle var å redusere skadevirkningene. Den viste seg uansett som en svært sikker prevensjon når pillen tas som den skal, og er gjennom årene blitt et viktig våpen mot uønskede svangerskap og overbefolkning.

P-pillen er trygg medisin for de aller fleste, men den gir økt risiko for brystkreft og blodpropp, spesielt når det allerede er en arvelig risiko. Risikoen for blodpropp øker ytterligere ved røyking.

Mange suksesser

Historien om behandling av hormonmangelsykdommer er en rekke medisinske suksesser som har gitt liv og helse til millioner. Det er svært viktig at en hormonmangel blir oppdaget og behandlet, for hormontilskudd kan gi bedre liv og gjenopprette helse. Noen av hormonene er livsviktige, spesielt tyroksin fra skjoldbruskkjertelen, insulinfra bukspyttkjertelen og kortisol fra binyrene (se fakta). Sykdommer som fører til at man mangler et av dem, er dødelige uten hormontilskudd.

Mange andre hormoner, som for eksempel kjønnshormonene og veksthormon, kan vi klare oss uten. Men uten dem får vi ulike plager og redusert livsutfoldelse.

Det meste som skrives om hormoner og helse i ukeblader, papiraviser og på nett er ekstremisme. Folk flest kan slappe helt av. Hormonene ordner opp på egen hånd. Hvis det ikke er noen mangler, trenger man ikke spise vitaminer, hormoner eller anti­oksidanter. Det holder å være litt fysisk aktiv, spise en passelig mengde mat, unngå mye sukker og fett, få nok søvn og ikke stresse for mye. Og det viktigste av alt: Tenk minst mulig på det - det skaper nemlig enda mer stress.