Samboerparet solgte huset i Indre Arna i sommer for å realisere en drøm om å leve på primitivt vis i ødemarken et helt år. De ønsket å bruke dagene på å gå turer til fots og på ski, jakte og fiske og leve villmarksliv med stor vekt på å fange så stor andel av matbehovet som det lar seg gjøre i fjellet. Hun har permisjon fra jobben som hjelpepleier ved Engen dagsenter for eldre. Han har permisjon fra jobben som overingeniør ved planavdelingen for byråd for miljø og byutvikling i Bergen kommune.

Nå feirer de jul i en koselig hytte uten elektrisk strøm, to timers skitur nord for Reitan stasjon på Rørosbanen. I fjellhytten 830 meter over havet på kanten av snaufjellet der rev, harer, røyskatter og ryper er nærmeste naboer.

I løpet av det knappe halve året etter at de dro nordover, har de allerede rukket å få med seg et vell av naturopplevelser. Lange turer både til fots og på ski, jakt— og fisketurer og andre hendelser har gjort at de ikke har kjedet seg et øyeblikk, forteller de lykkelige villmarkingene.

Härjedalen på langs

— Vi trives godt i hverandres selskap og dagene går som en røyk, forteller Johannes opprømt.

— På ski har vi gått hver eneste dag siden begynnelsen av november. Før snøen kom, gikk vi lange fotturer i fjellene rundt her. Noen av turene har gått innover mot svenskegrensen. Vi har vært en tur inne i Sverige og gikk da Härjedalen på langs, sier han.

Matauk er det også blitt mye tid til. Før isen kom, fisket de i fjellvannene rundt om og sikret mye god mat for vinteren. Jakt er det også blitt, selv om utbyttet ikke er blitt det helt store, etter det vi forstår.

— Dyrelivet er rikt her oppe, forteller Johannes.

— Vi har sett gaupe og elg. Nesten daglig ser vi hare, rev, røyskatt og ryper helt inn til hytteveggen. Bjørn har tasset i liene mellom oss og sivilisasjonen, men vi har ikke sett bamsen, sier han.

Ikke lei hverandre

— Blir dere ikke lei av hverandre når dere lever så tett uten andre mennesker rundt dere?

— Nei, vi har det greit sammen. Vi savner selvsagt familien, men det hjelper at vi kan holde kontakt med dem på telefon, mobiltelefon, SMS og e-post og vanlig post. Til en viss grad holder vi kontakten med kollegene våre. Hjemlengsel har vi ikke merket noe til og vi savner verken bylivet eller fjernsynet. Dagene går i ett med så mange gjøremål at vi ikke får tid til å kjede oss og lengte tilbake til Bergen, sier Johannes.

En gang i uken går de til bygds for å handle mat og for å hente og sende post. Handleturen tar det meste av dagen.

Pinnekjøtt, øl og dram

Julen ble annerledes for samboerparet.

— Men vi koser oss som bare det! Før jul bar jeg opp fra bygden et 2,5 meter høyt juletre. Jeg surret det digre treet på tvers av ryggsekken. Det må ha vært litt av et syn! Marianne hadde med seg juletrepynt hjemmefra. Supplert med litt innkjøpt snadder fra bygden er det blitt et staselig juletre. Julaften hadde vi pinnekjøtt som hovedrett med øl og akevitt attåt, sier Johannes.

Gjennom Bergens Tidende ønsker Marianne og Johannes å sende sine beste ønsker for jul og nyttår til både slekt, venner og kolleger.

ISFISKE: Marianne Haugland hogger hull i isen for å sikre seg seg og samboeren dagens middag.