— Dette er stas! Senterpartiet har over tid arbeidet godt med rekruttering av kvinner. Det gir resultater nå. Hvert fylke har nominert for seg, uten press fra ledere, og har selv valgt å nominere kvinner på topp, sier partileder Liv Signe Navarsete.

Selv tenker hun aldri over at hun representerer et kjønn i mindretall i politikken.

— Jeg tenker ikke på at det er en forskjell. Jeg samarbeider mye med både kvinner og menn hver dag. Det bør være helt naturlig, og heldigvis nærmer vi oss, men vi har fortsatt en jobb å gjøre, forteller senterpartilederen.

Kvalitet foran kjønn

Selv om Navarsete ønsker seg minst 40 prosent kvinner i politikken understreker hun at kvaliteten likevel er viktigere enn kjønn.

— Det må være de beste som står på topp. Vi skal ikke sette noen øverst bare fordi de er kvinner. Man må konkurrere på dyktighet. Det er ingen grunn til at kvinner ikke skal kunne gjøre det.

Marielle Leraand er nestleder i partiet Rødt, et parti med kun har fem kvinnelige listetopper til årets stortingsvalg.

— Vi er dessverre et mannsdominert parti, og reflekterer i så måte resten av samfunnet. Kvinner når ikke nødvendigvis opp, selv om de er like godt kvalifiserte som menn. Synet på at kvinner må "bygges", at de ikke er helt ferdig utviklede mennesker, slik mannen er fra naturens side, er et gjennomgående problem også i politikken. Vi sosialiseres i samfunnet som kjønn til å ta mindre plass, og det gjenspeiles definitivt i det politiske liv, sier Leraand.

Mot kvotering

Fremskrittspartiet, har like få kvinnelige topper som Rødt.

— Frp er ikke for kvinnekvotering. Den som har mest tillit er den som skal stå på listen, sier leder av Frps kvinnepanel Åse Michaelsen.

Hun erkjenner at det er en utfordring for partiet å rekruttere flere kvinner:

— Politikken skal ikke bare være for dem som lever i ekteskap og har fast barnepass. Enslige mødre skal også få sjansen. Vi ønsker flere, uansett kjønn, forteller Michaelsen.