John Egil Nesse (54) smiler forsiktig fra rullestolen der han trilles gjennom gangen i syvende etasje på traumeseksjonen ved ortopedisk klinikk på Haukeland Universitetssykehus. Han har hatt det vondt og kjedelig lenge nå.

For fem dager siden falt Nesse ned fra en stige og brekte høyre arm og bein. I dag har pasienten fått beskjed om at han skal flyttes til Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Det føles litt som vi får inn busslaster hver uke med skadede pasienter, men ikke har kapasitet til å behandle dem. Det er slitsomt

— Endelig skjer det noe. Jeg var inne på tanken selv om å be dem sjekke Voss eller Stord, sier Nesse.

Samtidig som rundt 650 voksne og 120 barn venter på planlagte operasjoner, reduserer klinikken slike operasjoner for å gi raskere behandling til akutte pasienter som Nesse.

Busslaster med skadede

— Det er usikkert hvordan dette slår ut. Lengre køer kan bli resultatet, men vi er nødt til å gi dem som får akutte skader, kortere ventetid. Det sliter både på ansatte og pasienter at de må vente så lenge, sier klinikkoverlege Ove Furnes.

Arbeidspresset er høyt. På ortopeden ble det så høyt at Ove Furnes bestemte seg for å gi seg som klinikkoverlege i vår og begynne som vanlig overlege igjen.

Mye er skrevet om ortopeden: mangel på spesialsykepleiere, planlagte operasjoner som må strykes på grunn av akutte pasienter, og akutte pasienter som må vente i dagevis fordi andre har mer alvorlige skader.

— Det føles litt som vi får inn busslaster hver uke med skadede pasienter, men ikke har kapasitet til å behandle dem. Det er slitsomt, sier Ove Furnes.

Kabalen

En sykepleier tørker en panne. Hvite frakker haster opp og ned og opp og ned hvite ganger med sykehusgrønne tak. 14 pasienter har kommet inn på traumeseksjonen det siste døgnet. 16 venter på operasjon. I tillegg kommer det alltid flere skader i løpet av dagen.

ortopedisk08.jpg
EIRIK BREKKE
PÅ RIKTIG STED: Operasjonssykepleier Eva Løtvedt (t. høyre) og overlegene Hein Petersen og Trygve Methlie har det beste når de kan stenge verden ute og operere.
Eirik brekke

— Vi legger kabal hele tiden. Man kan ikke planlegge øyeblikkelig hjelp, sier overlege Knut Fjeldsgaard, som har fått oppgaven med å vise BT rundt.

Han er mest oppgitt over at pasienter kommer inn til Haukeland først og siden fordeles til andre sykehus, for eksempel til Haraldsplass og Voss. I de verste periodene er pasienter sendt til Stord.

— Det synes jeg er leit. Vi kan ikke holde på med reisevirksomhet, sier han.

Jonas Fevang er tillitsvalgt for overlegene på ortopedisk klinikk.

— Å ha 20 pasienter på venteliste på øyeblikkelig hjelp-operasjoner, er helt vanlig. For oss medfører det, kort oppsummert, veldig vanskelige arbeidsforhold, sier han.

Løsning

— Det er ikke til å stikke under stol at vi har hatt betydelige problemer med operasjonsstuene, og det har spisset seg i år. Vi har fått en bølge vi skyver på, og har ikke kapasitet til å bøte på det, sier klinikkdirektør Lars-Oddvar Arnestad.

Klinikkledelsen lover bedring når ti nye operasjonsstuer åpner på sykehuset. På grunn av mangel på spesialsykepleiere kan ikke stuene utnyttes fullt.

— Vår klinikk øker kapasiteten med 30 prosent fra 1. oktober. Vi ønsker å ha full bemanning på de fem stuene vi får. Det er ikke realistisk fra høsten, men vi har et mål om det i løpet av et års tid, sier Arnestad.

— I det daglige går det veldig greit. Folk har vært her i årevis, og man jobber ikke her i 20 år om man ikke synes det er greit. Det må komme frem, sier avdelingsleder Kjersti Nordanger.

Stedet de vil være

— Her vil vi være, sier overlege Knut Fjeldsgaard.

I operasjonsstue 7 i første etasje er det ingen som skyggebokser med byråkratiet. Her skjærer de i hud, drar i muskler og setter sammen bein.

Overlegene Trygve Methlie og Hein Petersen står i tett samarbeid med operasjonssykepleier Eva Løtvedt. Bare en skulder stikker frem fra de blå, absorberende operasjonsduker. Et stille sus fra maskinen som suger blodet fra såret ligger over rommet.

— Trykk ned på oversiden her, sier Methlie til kollegaen, som åpner såret enda litt mer.

Ingen operasjon

Avtroppende klinikkoverlege Ove Furnes er avventende til hvordan høsten blir.

— Det blir bedre, men det tar så lang tid. Når vi får flere operasjonsstuer etter åtte år, har det gått så lang tid at pasientmengden har vokst mer enn vi hadde tenkt, sier han.

De skal ha all mulig skryt for jobben de gjør. De løper mer eller mindre hele døgnet for oss

Overlege Fjeldsgaard tror det er tilbakemeldinger som må til.

— Vi må tåle kritiske blikk. Jeg tror pasienter må si fra, sier han.

John Egil Nesse med brukket arm og bein er kommet hjem.

— Det ble ingen operasjon. Jeg hørte på anbefalingen fra to leger på Haraldsplass og gipset foten og hånden som de var. Så ventingen og fastingen var til ingen nytte, sier han.

Men innsatsen fra dem som jobber på ortopedisk klinikk, har han ingenting å si på.

— De skal ha all mulig skryt for jobben de gjør. De løper mer eller mindre hele døgnet for oss.