Fra 1. januar registrerer kirken alle opplysninger om inn— og utmeldinger, dåp, konfirmasjon, vigsel og død digitalt. Og går det slik kirkemyndighetene håper og ønsker, vil vi om få år kunne hente ut og sjekke at våre egne personlige opplysninger fra de nye e- arkivet via personlig ID.

Fremskritt

— For oss som skal føre kirkebøkene er det et stort fremskritt at vi nå slipper å skrive i de tunge protokollene, sier Edvin Stenhjem Bratli. Han er administrasjonssjef i Bergen kirkelige fellesråd og har det praktiske ansvaret før føringen av kirkebøkene i Bergen.

I Bergen la de bort de tunge skinninnbundne protokollene for godt på nyåret i fjor.

— Vi er godt innkjørte i det nye systemet å føre kirkebøkene på. Det krever mindre tid, og det nye systemet gjør også at vi er blitt mye betre oversikt over medlemstall, tallet på døpte og konfirmerte etc.

Det er Kirkerådet som har det sentrale ansvaret for kirkens føring av kirkebøkene og det nye, elektroniske kirkeregisteret

Fagdirektør Bengt Arild Unnerud bekrefter at alle landets menigheter nå skal ha pakket ned de gamle bøkene og utelukkende fører kirkens register digitalt. Det betyr at kirken fra årsskiftet til en hver tid kan gi oppdaterte opplysninger både over medlemsregister, inn- og utmeldte og over kirkelige handlinger fra et sentralt register som dekker alle menighetene i landet.

Selvbetjeningsløsninger

— Vi ønsker også å utvikle selvbetjeningsløsninger slik at alle som ønsker det kan gå inn i registeret og sjekke de personlige opplysningene kirken måte ha om hver enkelt. Men vi har foreløpig ikke fått penger fra staten til å utvikle de tekniske løsningene som skal til for at alle kan sjekke opplysningene selv via MinID. sier han

På sikte er det også meningen at hver enkelt skal kunne ta ut dåps- og vigselsattester selv via egen PC på samme måte som selvangivelse eller skatteopplysninger kan hentes ut fra nettet.

Overgangen fra skinnbok til elektronisk kirkebok har til nå kostet staten 7 millioner kroner.

De gamle kirkebøkene er svært populære kilder for slektsgranskerne. Men det er bare opplysninger som er over 60 år gamle som er tilgjengelige for alle. Det er Statsarkivet som oppbevarer gamle kirkebøker.

De fleste norske kirkebøker fra før 1900-tallet er mikrofilmet og gjort tilgjengelig gjennom Digitalarkivet som har skannet mange av de gamle, historiske kirkebøkene.

FRA SKINNBOK TIL E-BOK: I gamle dager var kirkebøkene skinninnbundne protokoller. I dag føres og lagres kirkebøkene digitalt.