Venterommet på Bergen Legevakt er ikke fylt opp mandag ettermiddag, men enkelte har ventet i mange timer. Hallvard Evjenth sitter der med kjæresten, som venter på å få komme inn til legen.

- Hun har ventet i fem og en halv time. Det er ille at det skal ta så lang tid. Det står at de tar inn de med mest alvorlige skader først, men jeg synes ikke det stemmer helt, sier han.

En rekke fastleger BT har vært i kontakt med mener det ikke er nødvendig at pasientene må vente så lenge som de gjør på legevakten i sentrum.

- På en hektisk dag kan jeg ha tid til 30 pasienter på en liten legevakt, men på legevakten i Bergen klarer jeg kanskje ti. Det sier noe om hvor mye tid som forsvinner der på andre gjøremål enn å møte pasienter, sier Alexander Geelmuyden. Han jobber normalt som fastlege i Bergen, men som alle andre fastleger under 60 år plikter han å jobbe vakter ved legevakten kveld, natt og helg.

To av de tillitsvalgte for fastlegene i Bergen, Nils Saaby Hansen og Knut-Arne Wensaas, bekrefter at det er bred misnøye blant allmennlegene som har vakter ved legevakten i sentrum.

- Det har det vært i ti, femten år, sier Saaby Hansen.

Vil ha egne kontor

Legene mener det er flere propper i systemet som gjør at pasientene må vente unødvendig lenge. Journalsystemet er en av dem. Det skiller seg fra det de fleste fastlegene bruker til vanlig, og som de dermed håndterer dårligere, ifølge Saaby Hansen.

Mest frustrasjon er det over at legene ikke har et fast kontor for pasientkonsultasjoner. I stedet blir pasientene først tilvist et rom, og legene kommer etter. Det fører igjen til at legene må logge av og på det elektroniske journalsystemet for hver pasient de møter, forteller de tillitsvalgte.

- Det er et åpenbart problem at legene bytter rom. Veldig mye av tiden går vekk til av— og pålogging av datasystemet. Dette, kombinert med hele organi-seringen, gjør legevakten ineffektiv og tungrodd, sier Geelmuyden, som tidligere har jobbet ved legevakten i Oslo.

- ** Dobbelt så rask i Stavanger**

Fastlegene BT har kontaktet, ønsker egne kontorer for legene, kombinert med akuttstuer der større og kompliserte behandlinger gjøres. Slik er både legevakten i Trondheim, Stavanger, Sandnes og Oslo organisert.

- I Stavanger kan en behandle omtrent dobbelt så mange pasienter i timen som i Bergen, og det uten at det går ut over kvaliteten. Tiden vi bruker på pasienter er omtrent den samme, men i Bergen bruker vi mer tid på andre ting, sier allmennlege Kristian Oppedal, som har jobbet ved legevakten i Stavanger.

I Oslo har legene egne ansvarsområder på legevakten, ifølge Geelmuyden som har jobbet der. Blant annet er ett legekontor satt av til pasienter med mindre alvorlige tilstander.

- Dermed kan en lege ta unna køene av pasienter med mindre plager. Klokken to på natten kan jeg stå og se ned i halsen til en pasient som har litt vondt, samtidig som det har sittet folk i kø i fem-seks timer. Det er tull og dårlig service, sier Geelmuyden.

Knut-Arne Wensaas mener at legevakten også kunne blitt mer effektiv om det var legene, og ikke sykepleierne, som gjorde den første vurderingen av pasientene.

- Dagens løsning gir mye dobbeltarbeid. Det er unødvendig at en sykepleier ser på en febersyk unge når en lege uansett skal se på ham, sier han.

- ** Ikke hørt av kommunen**

Wensaas anslår at en kan kutte køene med 25 prosent ved å ha faste rom for legene og at de gjør den første pasientvurderingen.

—  Lang ventetid øker risikoen for at enkelte med alvorlig sykdom blir ventende for lenge. Det kan i verste fall føre til at sykdommen bli mer alvorlig og at en kommer for sent i gang med behandling, sier han.

Lege Bent Folkvord er tid-ligere tillitsvalgt for fastlegene, og har tatt opp problemene med organiseringen både med legevaktsjefen og kommunen.

— Det har ikke vært vilje til å se på dette i det hele tatt, noe som er veldig frustrerende, sier han.