– Det er viktig å få frem at barn fra helt normale hjem også kan stikke av fra foreldrene sine, sier Nils Askvik, leder for barnevernsvakten i Bergen.

I fjor registrerte barnevernsvakten 103 rømninger fra private hjem, og hele 1074 rømninger fra barnevernsinstitusjoner.

Enkelte gjengangere står bak mange av rømningene fra institusjoner. Rømningstallet fra private hjem representerer derimot stort sett enkelthendelser.

Havner i risikosituasjoner

Ifølge Svein Bjørn Losnegård, leder for ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, drar de rømte ungdommene ofte til sentrum.

– Det er mange ulike årsaker til at ungdommer stikker av hjemmefra eller fra institusjoner. Men en del av dem er involvert i kriminalitet eller ruser seg. Vi har også rapporter fra utekontakten som tyder på at noen av dem prostituerer seg, og vi ser at noen jenter blir utnyttet seksuelt av eldre gutter eller menn, sier Losnegård.

**Les også:

26-åring tiltalt for å ha skjult tenåringsjenter**

Konflikter og manglende dialog kan være en av årsakene til rømningene, mener Nils Askvik.

– Vi ser at flere foreldre har problemer med å komme i dialog med barna sine. Dersom de ikke har klart å snakke med dem før tenårene, så klarer de det i alle fall ikke når barna er blitt 15–16 år, sier Askvik.

Han nevner som eksempel uttalelser som kan glippe ut av foreldre i en konfliktsituasjon, om at barna bare kan komme seg ut av huset dersom de ikke oppfører seg ordentlig.

–Noen barn tar dette på alvor, og de svarer ofte til oss at de bare gjorde det mor eller far ba dem om å gjøre, sier Askvik.

Inge Nordhaug ved Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), tror ungdom i likhet med voksne som forsvinner frivillig, rømmer fra det de opplever som en uholdbar situasjon.

**Les også:

Råd til foreldre**

– Det spesielle med ungdom er at de gjerne har en lavere toleranse for hva de opplever som uholdbart. De kan for eksempel være opprørte etter en krangel om banale ting, og så eskalerer situasjonen. I stedet for å gå på rommet sitt og smelle med døren, stikker de av, sier han.

Seks av ti er jenter

De fleste ungdommene som stikker av kommer til rette i løpet av kort tid, og blir aldri meldt savnet til politiet. 210 barn og unge opp til 20 år ble i fjor registrert som savnet hos Hordaland politidistrikt.

Tidligere denne uken tok barnevernsvakten hånd om to jenter som hadde rømt fra Stavanger og Haugesund til Bergen.

– I denne saken var det noen litt eldre gutter som trakk jentene til Bergen, sier Askvik.

Tallene fra politiet viser at det er flest jenter som er på rømmen fra sine foreldre eller fra institusjonen de bor på. De siste fem årene har 476 jenter og 296 gutter vært forsvunnet så lenge at de er blitt formelt meldt savnet hos politiet. Det er jenter i aldersgruppen 15–16 år som rømmer mest.

Nils Askvik mener en forklaring kan være at jenter modnes raskere enn guttene.

–De synes gutter på egen alder er kjedelige. I en del tilfeller ser vi at det er eldre gutter som er årsaken til at de rømmer hjemmefra, sier Askvik.

Inge Nordhaug tror jenter har lettere enn gutter for å stikke av hvis de føler at situasjonen i hjemmet er blitt vanskelig.

– Dessuten er det kanskje slik at noen ting glir lettere for gutter i den alderen. Jentene må leve opp til hore— og madonna-forventninger fra ulike hold, og skal være attraktive på mange områder, sier Nordhaug.