Minerva-redaktør Nils August Andresen skrev i forrige uke et brev til Vestlandet og underskrev med Oslo. I det humoristiske brevet blir Vestlandet omtalt som en noe stormannsgal og barnslig ektefelle til hovedstaden i øst. Andresen avviser i brevet at Vestlandet kan påberope seg et spesielt eierskap til nordsjøoljen og benekter at Vestlandet står for den viktigste verdiskapningen i landet. Dette har satt sinnene i kok etter at det ble publisert på bt.no.

— Hva tenker du om all responsen kommentaren din har fått?

— Humor er alltid en vanskelig øvelse. Dette er satirisk skrevet, men responsen på humoren skiller seg ved Langfjella. Når man er emosjonelt uenig i poengene, er det vanskelig å le av dem, og det var nok tilfellet for mange vestlendinger. Jeg ble nok likevel overrasket over styrken og ensidigheten på responsen. Jeg har skrevet om islam, feminisme og mange andre ting, men aldri før møtt et nettroll som overgår en sint bergenser. Jeg er ikke vant til å bli kalt "en kuk" og bedt om å dra til helvete, så det var interessant.

- Hva er det Vestlandet ikke forstår med Oslo og sentralmakten?

— Mange vestlendinger mener at Oslo er arrogant og vet lite om resten av landet. Men Norge har mer bevissthet om distriktene sine enn veldig mange andre land. Vi har imidlertid 428 kommuner, og de sentrale myndigheter kan ikke gi oppmerksomhet til alle kommunene hver dag, så det er forståelig hvis noen føler seg oversett.

- Hvorfor ville du skrive et brev til Vestlandet?

— Det var først og fremst påstanden om at verdiene skapes først og fremst på Vestlandet, som også kom frem i Sjur Holsens kommentar i BT, som motiverte meg. Statistisk sentralbyrå har regnet på dette og funnet at verdiskapingen er størst i Oslo, etterfulgt av Rogaland og Hordaland. Grunnen til at mange tror at verdiskapningen er større på Vestlandet, er at de blander begreper som ressurser og eksport med verdiskapning.

- Hva er forskjellen?

— For å ta en Pizza Grandiosa som produseres på Stranda i Møre og Romsdal som eksempel. Alle kan lage en pizza, men for å tjene penger på pizzaen trenger man noen til å distribuere den, lage en merkevare, produsere pizzakartongen og så videre. Dette inngår i verdiskapningen. På samme måte bidrar Oslo til oljenæringen gjennom å levere tjenester, blant annet er mye av leverandørindustrien til oljen i Oslo, som Aker og Aibel og så videre.

- Men disse selskapene hadde ikke behøvd å ligge i Oslo?

— Nei, de kunne ha ligget hvor som helst i landet, men til slike jobber trenger man høykompetent arbeidskraft og det er det mest av i Oslo. Slik er det blitt på grunn av 200 år med historie, så det er ikke så lett å endre.

- /Bergen ut av Norge» var det mange som skrev på kommentarfeltet til brevet ditt. Hvor utenkelig er det at Vestlandet kan bli et skandinavisk Catalonia, som nå kjemper for uavhengighet fra Spania?

— Jeg tror det er veldig lite sannsynlig. For å bruke forholdsmetaforen som jeg også benyttet i brevet mitt: I forhold hender det ofte at den ene sier at nå er det slutt, jeg vil ikke mer. Men heldigvis forblir man som oftest sammen likevel. Norge har vært et rike i tusen år, og vi er en vellykket nasjonalstat. Det vil ikke endres med det første. Grunnlaget for ressursnasjonalister i vest vil uansett bli mindre etter hvert, ettersom de største naturressursene i fremtiden vil utvinnes utenfor trondheimskysten og i nord.

- Hvorfor er det bra for vestlendingene å ha hovedstaden sin innerst i Oslofjorden?

— Østlandet er jo befolkningstyngdepunktet i landet, og nesten halvparten av befolkningen bor der. Det er dermed det best utdannede arbeidsmarkedet i landet. Det igjen har bidratt til at vi har lyktes ganske godt med den norske modellen, og fått et relativt kompetent styre.

- Hva er den beste egenskapen ved vestlendinger?

— Før jeg leste kommentarfeltet til brevet mitt, ville jeg sagt selvironi. Nå vet jeg ikke.

Mangler bergenserne selvironi?