Dette er bare tre avisoppslag fra det siste året. Laura Skeltina er en av dem som reagerer på måten mediene bruker østeuropeer som samlebegrep.

— Det er ingen hemmelighet at begrepet "østeuropeer" er negativt ladet, og ved jevn bruk skaper det bare mer fordommer mot oss, sier Skeltina.

Hun kommer fra Latvia, og har bodd i Norge siden 2009. Som norsktalende med høy utdanning og fast jobb, kjenner hun seg ikke igjen i det hun et negativt mediebilde.

Mener media skaper myter

— Dersom det er relevant, bør mediene bruke nasjonalitet. Nå bidrar pressen til å skape moderne myter om folk fra Øst-Europa, sier hun.

Skeltina mener de negative oppslagene gjør det vanskeligere å finne seg en jobb, en bolig eller å komme i kontakt med folk.

Hun har selv støtt på huseiere som har nektet å leie ut til henne, med beskjed om at «jeg leier ikke ut til østeuropeere».

Føler seg som en trussel

— Ofte føler jeg at vi er blitt «den nye fienden», en stor gruppe svært forskjellige mennesker som har veldig lite til felles. Mediene er for lite opptatt av de positive sakene, mener hun.

Skeltina presiserer at pressen også skal dekke de negative sidene, men vil ikke bli omtalt som en potensiell trussel.

Hun får støtte av russiske Irina Markina, matematikkprofessor ved Universitetet i Bergen.

— Det er klart at negative sider skal belyses, men østeuropeere er en mye større gruppe enn man får inntrykk av. Det fanger opp akademikere, bygningsarbeidere og helsepersonell fra en rekke land, sier hun.

Fra murens dager

— Man snakker fortsatt om østeuropeere, men sjeldent eller aldri om vesteuropeere. Det er noe som henger igjen fra murens dager, og jeg kan godt forstå at man reagerer på dette, sier Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Et Google-søk på «kriminelle østeuropeere» gir 4530 treff. Søker man på «kriminelle vesteuropeere», får man ingen treff. I stedet velger Google å vise resultater for "kriminelle østeuropeere".

Kokkvold mener kriminelle fra Øst-Europa er et problem, men mener man bør unngå et samlebegrep.

— Man bør bruke nøyaktig geografisk tilknytning. Et slikt samlebegrep er jo også en måte å stemple folk på, sier Kokkvold, og legger til:

— Redaksjonene bør spørre seg: Ville man brukt begrepet vesteuropeer?

- Relevant i artikler

Nyhetsredaktør i BT, Gard Steiro, mener Skeltinas innspill er viktig og verdifullt, men legger til:

— I Norge er kriminalitet begått av personer fra land i Øst-Europa økende. Det er et samfunnsproblem mediene må omtale og problematisere. Vi kan ikke underslå det faktum at svært mange innsatte i norske fengsler kommer fra for eksempel Litauen.

— Derfor er det ofte relevant å fortelle hvor disse kommer fra, men vi skal være forsiktige med samlebetegnelser og alltid vurdere om nasjonalitet er relevant. Jeg kan forstå at det kan være stigmatiserende for andre som kommer fra land i Øst-Europa, sier Steiro.

Politiet bruker også begrepet, og mener det kan forsvares.

Politiet: Ikke problematisk

— Det er greit å kunne få en form for "ansikt" på dem som har en rolle i politiets saker. Det er nok fremdeles slik at det er visse fellesstrekk med tanke på kultur og tradisjon i gamle Sovjet-stater. Det kan derfor være relevant å bruke et slikt begrep.

Det sier politiadvokat Harald Bilberg i Hordaland politidistrikt. Han brukte selv begrepet østeuropeere om en gruppe unge menn i BT i forrige uke.

— Det er et interessant spørsmål, for det kan spre stigma over en større gruppe. Jeg syns likevel ikke det er et problematisk begrep å bruke, sier Bilberg.