LARS HOLGER URSIN

Kveldens mest selsomme øyeblikk: Når skjermspareren til PC-en som viser deltakernavnene kommer på i pausen, og avanserte militærfly, helikoptre og dramatiske scener fra krigsfilmen «Black Hawk Down» plutselig blir blåst opp på lerretet bak scenen.

Kveldens største sjarmbombe: Når Kjellaug Nilsen går på scenen for å synge «Hjertets Røst». En av 21 deltakere mellom 50 og 78 år som kjempet om en plass på landsdelsfinalen om bord på MS Finnmarken 29. september.

— Nå må dokker være med, publikum, sier Kjellaug, i kveldens mest fargerike kostyme, blå glitrende jakke og rosa hatt.

— Jeg må alltid fjolle meg, sier hun lattermildt før hun tar mikrofonen i fast grep og synger den gamle kjærlighetsvisen med innlevelse.

— Min kjære er forsvunnet, synger hun, og sukker medfølende til sin egen tekst.

Det er mye kjærlighet på repertoaret i kveld. Og påfallende mye Elvis. Slikt gir fallhøyde, men med dette publikummet er man sikret en myk landing. Ingen skal gå gråtende fra en audition til «Seniorstjerne», forsikrer arrangørene.

Påmeldt av konen

Kveldens morsomste: Når dommer Finn Tokvam forteller om mannen som ringte inn til radioen for å ønske en låt til sin kone, som han skulle feire gullbryllup med. Låten: «Please Release Me» med Engelbert Humperdinck. Verdens mest lidenskapelige skilsmisselåt.

Kveldens mest forbløffende øyeblikk: Når den nesten blinde Arne Mandelid, som nettopp snakket med en helt alminnelig, litt flat stemme, begynner å synge nevnte skilsmisselåt. Og det er nesten som om han setter på en båndspiller inni munnen med Engelbert på full guffe.

— Det er mye høyere nivå her enn jeg trodde på forhånd, sier en nervøs, men smilende Svein Høylo mens dommerne sitter bak scenen og regner poengsummer. Han ble påmeldt av konen tidligere på dagen - hun dyttet ham i dusjen, og stakk til ham sin egen oversettelse av «The Rose» til nynorsk.

— Endelig kan jeg få sagt det som nesten er mottoet mitt: Alt blir bedre på nynorsk. Selv Bette Midler, skrøt dommer Finn Tokvam etter den fremføringen.

«Seniorstjerne» fra Garage

Kveldens mest sannsynlige kandidat til reell kultpopstjerne: Lise Berntsen, en av bare to som opptrådte med egenkomponert materiale. Låten «Who Cares» ble litt for rart fremført a cappella på øving, på selve auditionen ble hun akkompagnert av en i heiagjengen på gitar. Også hun ble praiet til konkurransen av en utspekulert livsledsager.

— Jeg satt i et møte, og der kom han og sa «du må være med til byen klokken tre», ler hun. Lise Berntsen, som ellers er lærer på Minde Skole, er også en av ytterst få andre Seniorstjernekandidater som har opptrådt på Garage.

— Jeg er med i AKKS, skjønner du. AKKS er veldig bra, det må du skrive, sier hun strengt. Hun vurderte å fremføre «Suicidal Dream», av post-grungebandet Silverchair, på kveldens audition. Men falt ned på egenkomponert materiale. Og kveldens mest originale låt.

— Jeg har nok en litt annen smak enn mange av mine samtidige, hvisker hun.

En aldri så liten skandale

Kveldens mest selvsagte: At den eldste og mest velkledde deltakeren, Ingolv Rimereid, 78 år, går videre med sin skillingsvise «Jens Pedersen». Som også gir dommer Tokvam et hett tips om hvordan man hanskes med kalde føtter.

Kveldens største skandale: At Kjellaug Nilsen ikke går videre. Hadde det ikke vært for at dommerne Tokvam og initiativtaker Kjell Karlsen virker så redelige, hadde vi ropt skandale.

— Men det har vært en stor opplevelse. Jeg har storkost meg, forsikrer humørbomben Kjellaug Nilsen. Hun opptrer ofte med sangene sine. Har over seksti i hodet, og flere dikt også.

— Men når jeg skal på butikken, da må jeg ha huskelapp, sier hun. Og klukker av latter.

— Jaja. Sånn går det, sier Ingvar Hopland med et smil, og trekker tappert på skuldrene. Til tross for at han sjarmerte publikum i senk med sin drevne, rocka fremføring av Elvis' «Don't Be Cruel», vant han ikke gjennom hos dommerne. Men han skryter av konkurransen.

— Skolerte eller ikke, det er veldig mange fine stemmer ute og går. Du vet, her er vi 21 stykker. Og i Bergen bor det, hvor mange? 250.000? Det er nok enda flere gode stemmer der ute, smiler han.

En skremmende tanke

I en krok sitter forfatter Frode Grytten og betrakter salen. Han er praiet inn av dommer Tokvam som publikummer. Jeg lurer på om jeg og han kommer til å stå der inne, med fast grep om mikrofonen, og en skjelvende hånd trygt plassert i jakkelommen, og synge U2 om tjue-tredve år. «I Still Haven't Found What I'm Looking For,» kanskje. Hva ville han sunget, mon tro?

— «Anarchy In The UK», kanskje, sier Grytten etter å ha tenkt på det litt.

STØTTET HVERANDRE: Som på «Idol» fant deltakerne støtte og trøst i hverandre. Kjellaug Nilsen, Edvard Karstensen og Ingolv Rimereid i høflig passiar under pausen.<p/>FOTO: KNUT EGIL WANG
MANGLET KORING: - Det skulle vært litt koring med på «duakkadu» her. Men vi får ta det uten, spøkte Ragnar Lauritsen. Det gikk bra - han gikk videre.<p/>FOTO: KNUT EGIL WANG
FIN I TØYET: Med kongen på skjorten og medbrakt heiagjeng gikk Kjell Kallestad lett videre med Carl Perkins' «Blue Suede Shoes».<p/>FOTO: KNUT EGIL WANG